Tilbake i hjemlige trakter, inne på barneskolen der han tilbrakte sine første skoleår, reflekterer 19 år gamle Nils Astrup over det han nå skal begi seg ut på.
En mulighet han aldri hadde sett for seg at var mulig.
Sju år etter at han gikk ut av barneskolen, er gutten som aldri fullførte ungdomsskolen nervøs og spent for hvor det nye kapittelet skal ende.
Men først vil han inspirere andre som ikke passer helt inn.
Ville ikke vente
Nils omtaler seg selv som en vanlig skolegutt som ikke skilte seg ut på barneskolen.
Likevel var det ikke helt der han følte seg hjemme.
– Jeg likte ikke skolen. Det var kjedelig, og jeg ble tvunget til å være der. Det føltes begrensende, og jeg ville bestemme over meg selv, sier Nils til TV 2.

Etter barneskolen begynte han på ungdomsskolen, som andre jevnaldrende.
Mot slutten av åttende klasse begynte han å bli svært interessert i matte og fysikk.
– Jeg leste mye på egen hånd og lærte meg matte og fysikk på videregående-nivå. Jeg husker jeg syntes det var kjedelig å måtte vente flere år før jeg kunne ta fag i det.
Som 14-åring og niendeklassing skjedde det som endret livet til Nils.
Koronapandemien preget hele verden og gjorde vanlig skolegang umulig. Det betød hjemmeskole og mye tid for en selv.
– Da korona traff, fant jeg ut hvor mye det var mulig å lære på egen hånd hjemme, sier Nils.
Nils begynte å tenke og øynet mulighetene for å gjøre skolegangen helt annerledes enn sine medelever.
– Skolen var flott fordi jeg kunne møte venner, men jeg følte ikke jeg lærte så veldig mye, sånn rent faglig.
Tok 21 eksamener på ett år
I stedet for å gå i tiende klasse, valgte Nils i samråd med moren å droppe ut av grunnskolen.

Den daværende 14-åringen ville heller fremskynde prosessen og ta hele videregående skole som privatist, uten å fullføre tiendeklasse.
Og det på bare ett år.
– I etterkant har jeg skjønt at veldig få hadde troen på meg og hvert fall ikke at det skulle gå så raskt, men den gang tenkte jeg naivt at alle hadde tillit. Dette hadde heldigvis moren min.
Han uttrykker stor takknemlighet overfor moren.
– Du trenger ofte bare noen få som har fullstendig tro på deg, og det er nok. Også gjelder det å ta avstand fra de som ikke tror på deg og som holder deg tilbake.
Mens andre bruker tre år fra de er 16 til 19 år, tok 15 år gamle Nils hele 21 eksamener og fullførte videregående skole.
– Det gikk bra, men det var et brutalt år. Det var først og fremst mengden som var tøff, men også fordi jeg måtte stå alene.

Før pandemien visste han ikke at det var mulig å droppe ut av skolen og gjøre alt sammen selv.
Nå ønsker han å inspirere andre.
– Hadde jeg visst om denne muligheten før, så kunne jeg fordelt fagene over flere år. Det er viktig for meg å vise at det er mulig, at noen har gått veien tidligere og håper jeg kan være et forbilde.
Alltid yngst
Etter videregående bar det fort videre.
Som 15-åring begynte Nils på en bachelor i matematikk på Universitetet i Oslo.
Og deltok som desidert yngst i kullet på fadderuken. Det ble selvsagt en alkoholfri fadderuke, forklarer han.

Asker-gutten fullførte bacheloren i samme tempo som de andre og begynte på en master i samme fagfelt i fjor høst.
Samtidig sendte han en søknad til Aker Scholarship om støtte til et av verdens mest prestisjetunge universiteter.
Masteren ble nemlig fort avbrutt etter noen måneder, da det tikket inn en mail fra Aker Scholarship om at søknaden var mottatt og at det var mulig å få stipendiat og hjelp til videre studier.
Hvert år gir Aker-konsernet støtte til talenter i ulike fagretninger for å ta master- eller doktorgrad ved et verdensledende universitet.
Etter en lengre prosess fikk han stipend og hjelp til å komme inn på et av verdens mest anerkjente college.
Om kun få dager setter 19-åringen seg på et fly til California og Stanford University for å starte på en doktorgrad.

AVANSERT: Nils skriver og løser avansert matte. Nå skal skal han finne et tema han skal skrive doktorgrad om. Foto: Kristoffer Søvik / TV 2

MYE KODING: Matematikken Nils løser, jakter og formidler krever mye koding. Foto: Kristoffer Søvik / TV 2
Over fem år skal Nils skrive en doktorgrad innenfor Computational and Mathematical Engineering, hvor han vil utforske hvordan ideer fra algebra, geometri og topologi kan brukes innen dataanalyse og maskinlæring.
– Stanford er i hjertet av Silicon Valley og innovasjonsparadiset. Det er et sted med mye frihet og kunnskap, sier Nils.
– Strategien min for å ikke bli begrenset her i Norge var i ung alder å selvstendiggjøre meg. Men på Stanford håper jeg å møte folk og tilegne meg kunnskap og andre folks tanker og ideer. Dette har jeg også fått stor glede av ved UiO.

Igjen skal Nils være en av de yngste gjennom et doktorgradsprogram.
– Folk skvetter til når jeg forteller hvor gammel jeg er. Det er jeg blitt vant til de siste årene, men jeg får som oftest høre at jeg ser eldre ut.
Blåst av banen
Bjørn Blindheim er leder for Aker Scholarships og selekterer de unge talentene som skal få stipend på de mest prestisjetunge universitetene.
– En 19-åring på doktorgradsprogram på Stanford, det er jo fullstendig ko-ko, bryter Blindheim ut i telefon med TV 2.

Blindheim husker godt det første møtet med Nils for litt under et år siden.
– Han overrasket meg skikkelig. Det er mange av de supersmarte matematikerne og professorene som er litt annerledes og ikke så sosialt sterke, men denne gutten er sosial, ydmyk, aktiv, allsidig og selvsagt utrolig kvikk.
Seleksjonslederen forklarer at han ble blåst av banen.
– Å komme inn på dette doktorgradsprogrammet er en enorm prestasjon i seg selv. Her konkurrerer han mot alle de smarte kineserne, inderne og samtlige land i verden. Det er beinhard konkurranse. At han gjør dette som 19-åring er helt unikt.

Nå skal Blindheim følge Nils videre i studieløpet.
– Det blir kjempespennende å følge ham videre. Vi er først og fremst opptatt av at han skal få en best mulig start, og så vil vi ha jevn dialog og besøke ham en gang i året for å sjekke hvordan det går, fortsetter han.
– Blanding av sorg og glede
Når Nils ikke leser og løser avansert matte, liker han å være ute i naturen, løpe og klatre inne.
– Jeg klatrer mye og gjør det for å koble av. Det er sosialt, også liker jeg problemløsningsaspektet. Du har en klatrerute, og så kan du sitte med vennene dine og tenke på den, og så får du den ikke til. Da må jeg bare prøve igjen og igjen.

Mamma Karoline Astrup forteller at hun alltid har sett på sønnen som viljesterk, utholdende, omsorgsfull og varm.
– Allikevel var det først på ungdomsskolen jeg til fulle begynte å forstå hvor stort læringspotensial han har. På mange måter ble jeg overrasket over veien han har gått, skriver moren til TV 2.

Likevel er det en vemodig mor som nå lar sønnen flytte en ni timers flytur unna.
– Jeg synes det er utrolig langt til California, og det renner over med tanke på at han skal reise og være borte så lenge.
– Samtidig fryder jeg meg over mulighetene han får, og heier veldig på ham. Så her er det en salig blanding av sorg og glede, fortsetter moren.
Nils forklarer at det også blir vemodig å flytte til andre siden av jordkloden, men mest for moren.
– Det er langt hjemmefra, og det blir gjerne vanskeligere å holde kontakt med alle hjemme på grunn av tidsforskjellen.
– Men for meg er det viktig at når jeg flyr over, så er jeg mer fokusert på det jeg skal.

På spørsmål om drømmejobben og hvor han ser seg selv etter doktorgraden, er han rask med å svare:
– Drømmejobben er å bli en gründer og starte noe eget. Men det viktigste for meg er å løse problemer i verden. Finne et problem, finne måter å løse de på og angripe dem.