Nettleien øker – det gjør også utbyttene

På grunn av de store investeringene i nettet for å møte det grønne skiftet, øker selskapenes utbytter. De skal nemlig ha en viss avkastning på pengene de investerer. Denne prosenten fastsettes av myndighetene siden selskapene har monopol på å levere strømmen.

Ferske tall fra SSB viser at nettleien aldri har vært høyere. Noe Europower omtalte forrige uke. I tredje kvartal var gjennomsnittlig nettleie 40,1 øre/kWh. Strømprisen 35,3 øre/kWh.

Men det stopper ikke her. Nettleien vil i snitt øke med i underkant av 25 prosent frem mot 2030. Uten avgifter, mva. og inflasjon.

Samtidig vil avkastningen øke med 4,1 milliarder kroner, ifølge en ny offisiell rapport.

Dette synes Rødt er altfor mye.

– Skjult skatt

– Alle tenker at man betaler nettleie for å bygge ut nettet, men så blir nettselskapenes avkastning større fordi man skal bygge ut mer. Nettutbyggingen vil miste sin legitimitet når man ser det som en skjult skatt, mener stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt).

Sofie Marhaug (Rødt) Foto: Helge Mikalsen / VG

Derfor fremmer hun denne uken et forslag om at Stortinget skal be regjeringen instruere NVE, som regulerer nettselskapene, om at det ikke skal være mulig å ta store overskudd på vanlige folks nettleie. At Statnett må prioritere nettutbyggingen strengere slik at husholdninger og fastlandsindustri går foran elektrifisering av sokkelen og nye utenlandskabler. Samt at nettapet, strømmen som forsvinner under transport, ikke følger markedsprisen.

– Nå bidrar nettutbyggingen til økt utbytte til selskapene. Dette er penger som kunne blitt brukt til å forbedre nettet. Problemet er at dette er et monopol og alle kostnadene skyves over på strømkundene, sier Marhaug til VG.

Regjeringen planlegger i statsbudsjettet for neste år å ta et rekordstort utbytte fra Statnett. Den vil mer enn doble inntekten herfra til nesten 1,7 milliarder kroner.

– Ikke utbyttefest

Elisabeth Sæther (Ap), statssekretær i Energidepartementet, vil ikke begrense nettselskapenes utbytter og viser til at nivået på nettleien er strengt regulert.

– Det er nødvendig fordi nettselskapene er monopoler. Du kan ikke velge nettselskapet ditt, det settes ut fra der du bor. Det betyr òg at myndighetene setter nivået for hvert enkelt nettselskap, og hva de får ta ut i nettleie. Det er ikke mulig å sette opp nettleie for å ha utbyttefest ett år, sier hun på NRKs Politisk kvarter tirsdag morgen.

Statssekretæren viser til at nettselskapene eies av kommuner, fylkeskommuner og staten.

<-

Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet

– Har de driftet selskapet sitt godt og får mulighet til å ta ut noe utbytte, så går det tilbake til kommunekassen. Nå går vi inn i en tid hvor vi trenger mer nett. Det betyr at vi som eier selskapene, er nødt til å være bevisst på at kapitalen kanskje i enda større grad får være igjen i selskapene, så de får mulighet til å bygge ut mer nett som skaper muligheter for Norge og trygge arbeidsplasser, og får vekk den køen som vi har i nettet.

Hun peker på at nettselskapene må ha noe avkastning for å ha en kapitalbase.

– Jeg har ikke noe inntrykk av at noen kommuner har noen utbyttefest. Tvert imot, når man drifter selskapet godt, så kan man ta ut noe utbytte. Men nivået av nettleien settes sentralt, og da kan heller ikke eierne øke nettleien for folk for å ta ut mer utbytte, sier hun til NRK.

Ifølge RME, som er en uavhengig reguleringsmyndighet i NVE, vil nettselskapene trolig investere rundt 170 milliarder kroner frem til 2030 for å møte et økt kraftforbruk på anslagsvis 22 TWh. Den regningen sender de videre til kundene.

Viser til kostnadene

– Nettleien øker ikke som følge av økt avkastning. Men avkastningsgrunnlaget øker på grunn av større investeringer. Det er RME som bestemmer renten vi kan ta på investeringene våre, og det er kostnadene selskapet har som fastsetter nettleien, opplyser Kristin H. Lind, direktør for strømnett og beredskap i Fornybar Norge som har nettselskapene blant sine medlemmer.

Hun peker også på at avkastningen er strengt regulert av myndighetene og på en måte som belønner mer effektiv drift.

– Nettselskapene er i hovedsak eid av kommunene og staten ved Statnett. De kan velge å bruke avkastningen på skole, veier og sykehjem, eller de kan la pengene bli igjen i selskapet. Men dersom eierne ikke hadde denne muligheten, ville de sannsynligvis investert i noe annet enn nettselskap, slik en del kommuner har gjort tidligere, uttaler Lind.

Har advart

Fornybar Norge advarte for nesten ett år siden om at folk ville få store og overraskende økninger i nettleien. De ba regjeringen ta en del av regningen.

– I slutten av oktober fikk vi muntlig beskjed fra Energidepartementet om at de hadde gitt Reguleringsmyndigheten for energi i oppdrag å vurdere om deler av nettutbygging kan forskutteres av staten. Det vil i så fall bety en skjerming av eksisterende nettkunder, inntil nye kunder har koblet seg på og kan delta i spleiselaget, sier kommunikasjonsdirektør Aslak Øverås.

Nettleie omfattes ikke av strømstøtteordningen. I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen at strømprisen må være høyere enn 93,75 øre/kWh, inklusiv mva., før støtten slår inn.