Mange unge opplever at venner ikke klarer å forplikte seg til avtaler. – En uting, mener sosiologiprofessor.

– Du kan invitere til stor bursdagsfest, og så svarer over halvparten at de skal «se det an». Eller du prøver å planlegge en tur, men det er aldri noe tidspunkt som passer. Jeg har inntrykk av at vi er dårlige til å stille opp for hverandre, sier Thea Dørum (24).
For noen uker siden la hun ut en Tiktok-video der hun oppfordret unge til å bli flinkere til å forplikte seg. Kommentarfeltet er fullt av enige jevnaldrende.
Avlyser i siste minutt
Mange opplever blant annet at venner avlyser avtaler i siste liten. Grunnene kan være alt fra nye planer til at de er slitne den dagen.
– Jeg har opplevd at folk sier ja til å være med på ting, men når det nærmer seg og jeg prøver å planlegge, så sier de plutselig «sorry, jeg skal på noe annet». Folk legger andre planer uten å gi beskjed engang. Det er kjipt.

Dørum understreker at det selvsagt er helt greit å måtte avlyse noe fordi du er syk.
– Problemet er at mange bare dropper ting uten noen særlig grunn, helt i siste liten. Det har blitt nesten umulig å planlegge bursdager og sånt, for du har ikke peiling på hvor mange som dukker opp før festen er i gang.
– Gidder ikke
Dørum tror sosiale medier kan være noe av grunnen til at unge har blitt dårligere til å stille opp.
– Det kan hende det har blitt verre blant eldre generasjoner også, men jeg tror det er ekstra ille blant unge. Sosiale medier har nok gjort oss veldig individualistiske. Vi tenker først og fremst hva vi selv vil og hvordan vi skal oppnå egne mål, og ikke så mye på de rundt oss.
– I sosiale medier er det mye snakk om å «ivareta egen fred» og ta hånd om seg selv. Kan det være en faktor?
–Ja, absolutt. Folk prioriterer seg selv mer. Jeg tror en del tenker litt sånn «i dag vil jeg trene og se på film, så jeg gidder ikke bursdagen likevel».

Ser endring
Sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU ser samme tendenser som unge gjør.
– Det virker som en del i den yngre generasjonen sliter med å forplikte seg til noe som skal skje et stykke frem i tid. Selve det å si «ja» og legge det i kalenderen. Det virker også som de har mindre skam rundt å avlyse en avtale, som jeg mener er en uting.

Han tror det er sammensatte grunner til utviklingen.
– Det ser ut til at unge har blitt mer instrumentelle. Altså at de helst vil delta i aktiviteter som er har et mål ved seg. Da kan de ende med å nedprioritere venner overfor andre ting de ser på som mer nyttig.
Kjenner seg igjen
Dette er også oppfatningen til Malaika Louise Børesen (18). Hun opplever at selvrealisering og «meg først»-tankegangen er sterk blant jevnaldrende.
– Det er bra å sette grenser og ta vare på seg selv, men når det alltid går foran alt annet, blir det en ubalanse. Da kan vennskap bli mer overfladiske og kortvarige.

Hun opplever ofte at vennskap blir behandlet som en transaksjon.
– Folk tenker «hva får jeg igjen for å stille opp nå?» eller «hva har denne personen gjort for meg?». Mange er raske til å kreve mye, men mer tilbakeholdne med å gi, sier hun.
Nytte vs. slit
Professor Tjora tror mange undervurderer hvor viktig venner er i hverdagen.
Han trekker frem at gode relasjoner og fellesskap er viktig både for enkeltindivider og samfunnet.
– Ensomhet er en av de største grunnene til psykiske lidelser i Norge. Alle mennesker har godt av å ha folk i livet som forventer deg, er glad i deg og vil møte deg. Hvis du nedprioriterer vennene dine over tid, kan du miste det sosiale fellesskapet rundt deg - rett og slett en tilknytning til samfunnet. Det å skuffe venner kan, over tid, også gå hardt utover deg selv, poengterer han.
Et ønske til venner
Børesen reagerer særlig på at en del unge har lite respekt for andres tid.
– De tør ikke å si ifra tidlig nok hvis de egentlig ikke vil noe, og trekker seg i siste sekund. Da har du kanskje planlagt hele dagen rundt å møtes, uten mulighet til å gjøre noe annet.

Hun håper unge kan bli bedre på å være lojale mot venner. Hun mener vennskap nettopp handler om å stille opp fordi man bryr seg – ikke fordi man forventer noe tilbake.
– Små handlinger som å lytte, møte opp eller sende melding når noen har det tøft, kan bety mye mer enn folk tror. Jeg skulle ønske at vi var flinkere til å se forbi oss selv, og heller tenke «hva kan jeg gjøre for at min venn skal ha det litt bedre i dag?».