Høyskolen ble gjenopprettet. Fergen gratis. Barnehage og flybilletter mye billigere. Og Senterpartiet halvert.
Publisert: 16.10.2025 10:55
Kortversjonen
- Senterpartiet lovet og leverte flere tiltak til fordel for innbyggerne i Nesna, men tapte likevel mange velgere ved neste valg.
- Til tross for gjenoppretting av høyskolen og andre fordeler, falt Sp fra 36,8 til 17 prosents oppslutning ved valget i høst.
- Eksperter mener velgere ser fremover, og at partier ikke nødvendigvis vinner på takknemlighet for tidligere tiltak.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Det er juli 2021. Folk går mann av huse til kaien i Nesna på Helgelandskysten da Trygve Slagsvold Vedum (Sp) driver valgkamp i juli 2021.
Rekordmange puttet Senterpartiets stemmeseddel i urnen på valgdagen i september det året. Hele samfunnet jublet for Sps løfte om å gjenopprette den omstridte høyskolen. Det gjorde de. Og mer til.
Med Senterpartiet i regjering fikk innbyggerne i Nesna nyte godt av en rekke politiske vedtak:
- Billigere barnehage: Barnehageprisene i distriktskommuner er gått fra 3.230 til 700 kroner i måneden.
- Gratis ferge: Samband med mindre enn 100.000 passasjerer og øyer uten fastlandsforbindelse fikk kuttet hele prisen.
- Sletting av studielån: Alle som bor i en distriktskommune får hvert år slettet 25.000 kroner av studielånet.
- Halverte flypriser: Halverte billettpriser på flere ruter nær Nesna og styrket rutetilbud på distriktsflyvninger (FOT-ruter).
– Gjorde mer enn vi lovet
Sp-leder Vedum sier at Nesna er ett av lokalsamfunnene som tjente mest på at Sp kom i regjering. En tobarnsfamilie med studielån vil kunne tjene godt over 100.000 kroner i året på tiltakene.
– Vi gjorde mange flere ting enn vi sa i valgkampen. Det er tiltak som treffer Nesna hundre prosent, sier han.
Likevel stakk velgerne.
Ved stortingsvalget i 2021 fikk Senterpartiet 36,8 prosent og ble klart størst. Ap ble nest størst med 24,0 prosent av stemmene.
Ved valget i høst falt Sp nesten 20 prosentpoeng til 17,0 prosent. Ap ble størst med 31,2 prosent.
Frp gikk frem 10,1 prosentpoeng og ble større enn Senterpartiet.
– Det blir sagt at vi lovet for mye. Det er jo helt feil. Da skulle vi fått nye jubeltall, sier Vedum, som ikke vil si stemmetallet er urettferdig.
– Nei. Velgerne er suverene. Men jeg synes det er veldig interessant, sier han.
Gratis ferge ga lange køer
Varaordfører i Nesna, Rebekka Bruin Ødegaard, meldte seg ut av Senterpartiet for ett år siden etter det hun kaller en «kuppsituasjon» og lokal politisk strid.
Nylig meldte hun seg inn i Høyre.
– Skal man stemme i takknemlighet, eller på dem man tenker har løsninger for sin egen situasjon og samfunnet, spør hun.
Ødegård tror mange forhold kan ligge bak velgerflukten. Ap og Frp var mer synlig med stands foran samvirkelaget, sier hun, høyskolen er gjenopprettet, men uten alle ønskede midler, og gratis ferger har ført til lange køer av bobiler.
– Lokalbefolkningen på øyene opplever at køene blir lengre og de risikerer ikke å komme seg hjem. Fergetilbudet er fortsatt ikke blitt bedre, sier hun.
– Vi har levert
Leder i Nesna Sp, Mads Andreas Vassvik Ravdal, avviser at Nesna-folk er misfornøyd med Sps innsats.
– Nei, langt ifra. Tvert imot. Vi har levert. Tiltakene kom raskt på plass. Men de blir fort glemt etter at de er gjennomført. Velgerne ser ikke mer enn et halvt år tilbake, sier han.
Noen form for rettferdighet i politikken tror han ikke på.
– Ingen partier sa at de skulle reversere våre reformer, og da brenner ingen for dem. Hvis andre partier hadde bedre kjernesaker, trekker de velgerne, sier han.
Hvilke saker engasjerte folk i Nesna? Ravdal tror Ap vant på Jens Stoltenbergs comeback og Frp på at folk ønsker endring.
– Valgkampen blir preget av de som er mest kritiske der og da. Vi manglet kampsaken som alle var enige om på Nesna, sier han.
– Brutal bransje
Forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning synes Nesna er en interessant case som illustrerer Sps posisjon i norsk politikk:
– Politikken er en brutal bransje. Velgerne ser stort sett fremover. Det er veldig sjelden partier vinner på takknemlighet fra velgerne. Det er mange eksempler på at å ha gjort ting som velgerne setter pris på, ikke fører til at man vinner valg, sier Bergh.
Det klassiske eksempelet er Storbritannias statsminister Winston Churchill som tapte valget rett etter at han vant andre verdenskrig. Bergh peker også på Solberg-regjeringen som styrte Norge gjennom koronakrisen, men tapte valget i etterkant.
– Sp red på en bølge av misnøye i 2021 og vant på proteststemmer slik Frp gjør i dag, sier Bergh.