Nektes egne navn: – Fortsatt fornorsking i praksis

På høyre underarm har Per-Ivar Nerby tatovert navnet han ikke får bruke offisielt: Käiväräinen.

For åtte år siden oppdaget Nerby at han hadde skogfinske røtter. Oppdagelsen ble et vendepunkt som ga ham en dypere forståelse av seg selv og familien, noe han beskriver som livsdefinerende.

Navnet Käiväräinen er for ham en viktig del av denne identiteten, men han får ikke bruke det.

– Det er mitt navn, min historie, og likevel får jeg ikke bruke det. Navnet er viktig for identiteten min.

Tap av navn – tap av identitet

Under fornorskningen ble mange skogfinske navn endret eller fjernet.

Navn ble oversatt, forenklet eller skrevet slik de hørtes ut for norske prester og embetsmenn.

I dag gjør dette det vanskelig å dokumentere slektskap til navn fordi det er så lenge siden.

– Hvis du kan vise til dokumentasjon som DNA og kirkebøker, burde det ikke være noe i veien for at du får ta tilbake det gamle familienavnet ditt, sier Nerby.

Navneloven hindrer minoritetene

Navneloven sier at etternavn med færre enn 200 brukere er beskyttet. For å få bruke et slikt navn, må man ha samtykke fra alle som allerede har det. Per-Ivar fikk avslag fordi én av dagens navnebærere sa nei.

– Jeg fikk nei fra én av dem som bærer navnet i dag, og da får jeg ikke hete det.

Han klagde på avslaget, men fikk ikke medhold. Klagen ble sendt videre til Statsforvalteren, men utfallet ble det samme.

– Det er nedverdigende at vi må be vilt fremmede om lov til å bruke vårt eget etternavn. Det er en fornærmelse, sier han.

Europarådet, Sannhets- og forsoningskommisjonen og et flertall på Stortinget har anbefalt at etterkommere av nasjonale minoriteter skal få rett til å ta tilbake sine opprinnelige slektsnavn – uten krav om samtykke.

– Vi forventer at regjeringen følger opp dette på en tydelig og forpliktende måte, slik flertallet på Stortinget har bedt om, sier Grunde Almeland (V), leder av familie- og kulturkomiteen.

Han understreker at utfordringene med navneloven har vært kjent i lang tid, og at det ikke lenger er rom for å utsette nødvendige endringer.

– Dette er ikke en ny problemstilling. Vi har ved flere anledninger løftet frem hvordan dagens regelverk rammer etterkommere av nasjonale minoriteter. Det handler om å rette opp i en urett som har fått vedvare altfor lenge.

Stortinget ba om endring – men lite har skjedd

Den 12. november 2024 vedtok Stortinget blant annet at regjeringen skulle gjennomgå navneloven, slik at etterkommere av urfolk og nasjonale minoriteter lettere kan ta tilbake sine opprinnelige navn.

Vedtaket ble sendt til Justisdepartementet for oppfølging.

Men foreløpig har ingen konkrete lovendringer blitt foreslått.

– Jeg trodde kampen var vunnet. Folk kom bort og gratulerte meg. Det var festdag uten like. Men jeg fikk avslag igjen. Fordi navnet mitt går for langt tilbake. Mine tippoldeforeldre var allerede assimilert, sier Nerby.

Justisdepartementet: Viser til unntak i loven

Justisdepartementet sier de vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med budsjettprosessen til høsten. Så langt er det ikke lagt frem noen konkrete forslag.

De viser til at dagens navnelov gir rom for unntak når navn er tapt som følge av fornorskingspolitikk.

– Navneloven legger allerede godt til rette for at personer kan ta tilbake slektsnavn som har gått ut av bruk på grunn av fornorskingspolitikk, sier Magnus Buer, senior kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet.

Han sier at personer med «særlig tilknytning» kan få unntak fra samtykkekravet, og at det skal utvises «særlig romslighet» i slike saker.

– Det er Skatteetaten som behandler navnesaker i første omgang, og de har anledning til å bruke et forholdsvis vidt skjønn. Statsforvalteren er klageinstans, sier Buer.

Stortingsrepresentant Even Eriksen (Ap) mener det er på høy tid å oppdatere navneloven i lys av kommisjonens rapport.

– Navneloven ble skrevet for over 20 år siden, mange år før vi fikk Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Han mener rapporten må følges opp.

– Fortsatt har vi en veg å gå når det gjelder navnespørsmål. Det må løses, sier han.

Han peker på at det nå er regjeringens ansvar å følge opp vedtaket fra Stortinget.

– Stortinget vedtar anmodningsvedtak, så er det opp til regjeringen å følge opp vedtaket på en hensiktsmessig måte. Jeg har tillit til at justis- og beredskapsministeren gjør det.

Krever handling

Nerby og andre etterkommere av skogfinner krever nå at Justisdepartementet tar ansvar.

Han er stolt av å være skogfinne, og håper at han en dag kan ta det gamle slektsnavnet.

– Det at det er så vanskelig, er på en måte fortsatt en fornorskning i praksis, sier Nerby.

Fram til navneloven skal vurderes på nytt i forbindelse med statsbudsjettet venter han videre – med navnet tatovert på underarmen, men ikke godkjent av staten.