Nei, Wara! Oslo er ikke en melkeku

KOMMENTAR: Å påstå at Oslo er «Norges melkeku» og «gåsa som legger gullegget», er å dra det vel langt.

Tor Mikkel Wara prøver å bli valgt inn på Stortinget neste år for Frp. Foto: Terje Pedersen / NTB

«Regjeringen gir blaffen i byene», sa Tor Mikkel Wara, en av toppkandidatene på Oslo Frp’s stortingsliste til Politisk kvarter i NRK torsdag.

Han mener regjeringen tar livet av byene, spesielt gjennom det nye inntektssystemet fra regjeringen. Dette mener han tar penger både fra Oslo og andre byer og deler dem utover landet.

Nesten 10 prosent av Oslos inntekter tas nå ut av hovedstaden og deles ut, ifølge Wara. Den tidligere justisministeren kritiserte også regjeringens desentralisering av politiet, og mangelen på politi i de store byene der det trengs.

Der kan han ha et poeng. Men der Wara sporer av, er når han kaller Oslo en «melkeku».

Gåsa som legger gullegget

«Jeg tror folk i Oslo også er åpne for å drive distriktspolitikk, men det går en grense hvor man slakter melkekua, spiser såkornet eller slakter gåsa som legger gullegget. Og det er det man holder på å gjøre nå. For det er sånn at storbyene er motor i vekst og produktivitet», sa Wara.

Og så kom han med påstanden om at Oslo har den høyeste andelen privat sysselsatte i Norge, og den laveste andelen offentlig ansatte.

Hvis vi ser på statistikk fra SSB for hvilket fylke som har den høyeste andelen ansatt i statsforvaltning, kommunal forvaltning, fylkeskommunal forvaltning og i offentlig eide foretak, stemmer dette dårlig med Waras påstand om offentlig ansatte.

For statistikken viser at andelen ansatte i disse sektorene er over 50 prosent i Oslo. Til og med når man ikke tar med de som jobber i statsforvaltningen, kommer Oslo nesten på topp av fylker med høyest andel offentlig ansatte.

Private

Det stemmer at Oslo har den høyeste andelen ansatte i privat sektor, men privat sektor kan være så mangt. At en er ansatt i en privat bedrift som driver med tjenester, service eller varehandel, betyr ikke at det er store verdier som blir produsert.

Ifølge SSB er mange hovedkontorer basert i Oslo. Disse bidrar til verdiskapningen. Hovedkontorene sysselsatte rundt 14.000 personer i 2022. Men disse er i hovedsak personer tilknyttet ledelse, økonomi og HR.

Altså mennesker som ikke hadde vært sysselsatt dersom det ikke hadde vært verdiskapning i resten av landet.

For det er ikke i Oslo de store verdiene blir skapt. De er skapt av produktene vi produserer og som vi kan selge til utlandet eller til resten av landet.

Verdiskapning

Statistikken viser at olje- og gassnæringen er den soleklart viktigste næringen for verdiskapning. Rundt 4 prosent av det totale antallet sysselsatte er ansatt i denne delen av næringslivet.

En brøkdel av disse er ansatt i Oslo.

I 2022 sto denne næringen for verdiskapning per sysselsatt på 34 millioner kroner. Til sammenligning var verdiskapningen per sysselsatt på rundt 766.000 kroner i varehandelsnæringene.

Sjømatnæringen og strømproduksjon står også for store deler av omsetningen og verdiskapning per sysselsatt her i landet, og denne næringen holder stort sett ikke til i Oslo. De holder til i tettsteder og mindre byer langs kysten.

Alt henger sammen

Poenget er at storbyer, som Oslo, er helt avhengig av at distriktene tar seg av produksjonen og inntjeningen, slik at byene har noe å forvalte. Uten bygder og mindre byer hadde ikke Oslo hatt så mye mer enn boliger å forvalte.

Slik Norge er innrettet, har vi en politikk som skal sørge for at folk bor, jobber og tjener penger til landet i hele landet. Å være misfornøyd med regjeringens nye inntektssystem er én ting, det er det mange både store og mindre kommuner som er. Men å påstå at Oslo er «Norges melkeku» og «gåsa som legger gullegget», er å dra det vel langt.

Men Waras jobb er å bli valgt inn fra Oslo. Og da spiller han tydeligvis på de samme strengene som sin motstander i denne debatten, Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum, og håper at en slags omvendt by-mot-land-retorikk skal vinne valget i hovedstaden.