Nei, Matoma har ikke rett

Skjermdump, NRK

Noen ganger er det helt riktig å legge ned skoler.

mandag 21. oktober kl. 15:45

<-Lukas Kampesveen

Unge Høyre, Innlandet

Nå skal flere videregående skoler legges ned over hele landet. Særlig Innlandet er rammet.

Det har vakt stor oppsikt flere steder i landet. På debatten 15. oktober dukket Tom Stræte Lagergren opp, bedre kjent som Matoma. Der forsvarte han sin gamle skole.

To dager senere skrev Camilla Røste, elev ved den nedleggingstruede Dokka videregående skole, et innlegg med tittel «Matoma har rett: elendig idé å legge ned skoler».

Jeg er også skoleelev fra Innlandet, men i motsetning til Røste mener jeg at Matoma tar feil.

Realiteten er at Innlandet har over 1 900 ledige plasser i videregående skole på grunn av mangel på elever. Innen 2038 vil det anslagsvis være ytterligere 3 000 færre elever.

Når det er så få elever, blir det vanskelig å sørge for et tilbud med gode nok muligheter til hver enkelt.

Det er ikke alle linjer på skolene som kan settes i gang ved skolestart, og kompetansemiljøene svekkes. Dette går først og fremst utover elevenes læring.

Denne realiteten forholder flertallspartiene seg til og det må snart også flere fylkeskommuner i Norge gjøre.

Dette er helt klart en stor utfordring, men flertallets politikere er folkevalgte i et indirekte demokrati og skal løse utfordringen best mulig på velgernes vegne.

Matoma hevdet i Debatten at nedleggelsene er et tegn på at demokratiet vårt er i fare. Tvert imot er dette et tegn på at demokratiet vårt fungerer.

Jeg mener at det å ha folkevalgte som tør å ta de upopulære, men helt nødvendige valgene er kjempeviktig for demokratiet vårt.

Politikerne fra flertallspartiene står støtt i en storm av usaklige og usmakelige påstander fordi de er trygge på at de legger opp til en tilbudsstruktur tilpasset utfordringene som kommer.

Dersom man ikke har tillit til de som er valgt av folket, kan man vise det ved valgurnene i 2027.

Rundt 2000 personer stilte opp med fakler til kamp for Dokka videregående skoles eksistens. Foto: Morten Normann / NTB

Røste peker på flere utfordringer knyttet til kollektivtransporten og reisetiden som noen elever vil oppleve som resultat av strukturendringene.

Store avstander og lange bussturer er naturlige utfordringer i Norges største fylke.

I mange tilfeller er løsningen at elever må flytte på hybel for å gå på den skolen de ønsker.

Slik må elever over hele landet gjøre hvis de ønsker å gå på en linje nærskolen ikke tilbyr. Alle tilbud kan ikke ligge i nærheten av alle elever. Det klarer vi heller ikke i dag.

Derfor må allerede mange dra ut av de samme regionene som nå har nedleggingstruede skoler.

Noen elever må reise lenger til skolen og noen må bo på hybel, men det betyr at de kan gå på en skole som gir dem flere muligheter.

At skolene kan tilby elevene mer valgfrihet og bedre bredde i tilbudene burde gi minst like mye trivsel som kort reisevei gjør.

Når vi blander skolepolitikk og distriktspolitikk, forsvinner kvalitetskravet først.

Faren er at tilbud opprettholdes selv om de ikke gir elevene det beste utgangspunktet for å lære det de trenger for å komme ut i arbeids- og samfunnslivet.

Resultatene som vi ser blant norske elever på PISA-undersøkelsen er urovekkende dårlige og viser at stadig flere har det laveste mestringsnivået innen matematikk, lesing og naturfag.

Det underbygger hvor viktig det er at kvaliteten i skolen får være hovedfokuset.

Jeg mener at det er kvaliteten i tilbudet til elevene som er det absolutt viktigste i saker som gjelder skole. Heldigvis har politikerne blant flertallspartiene fokus på elevene og ønsker å gi dem et best mulig tilbud.

Derfor mener jeg at flertallspartiene i Innlandet ivaretar alle sjelene i samfunnet vårt med en tilbudsstruktur som er bedre rustet for kommende generasjoner.