Nei, folk flest har ikke fått bedre råd

Prisen på mat og alkoholfri drikke steg med 5,3 prosent i 2024, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Foto: Olav Olsen

Politikerne må se ut over enkel statistikk og mer inn i husholdningenes økonomi.

Inflasjonen er fallende. Rentetoppen er nådd. Lønnsveksten i 2024 var større enn prisveksten. Likevel er norske husholdninger pessimistiske.

I samfunnsdebatten, blant annet i en kommentar fra Aftenpostens Andreas Slettholm 9. januar, pekes det på at det ikke er samsvar mellom faktiske forhold i økonomien og folks følelser. Det er ikke riktig.

Det er fortsatt tydelig samsvar mellom faktiske forhold og folks opplevelse av å ha fått dårligere råd. Det gjelder bare å se de faktiske forholdene.

Mindre penger i lommeboken

Vanlige lønnsmottagere opplevde god reallønnsvekst gjennom 2024. Samtidig steg utgiftene som hver enkelt av oss ikke kan velge bort, langt mer enn lønnsveksten. Det gjør at folk flest har mindre penger igjen i lommeboken når regninger for det absolutt nødvendige er betalt.

Andelen av lønnen vår vi bruker på boliglånsrenter, strøm, kommunale gebyrer, eiendomsskatt, vedlikehold og boligforsikring, har skutt i været de siste årene. Kostnadene for å bo har doblet seg siden 2017. Dette er kostnader som må betales.

Det er først når faste utgifter vokser mindre enn lønnsveksten, at vanlige lønnsmottagere får bedre råd. Slik er det slett ikke nå. Det kommer det heller ikke til å bli sånn på en stund.

Dårlige utsikter

Vi i Huseierne følger bokostnadene tett. Årlig publiserer vi utviklingen i vår bokostnadsindeks som er basert på offisiell statistikk fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges Bank og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Bokostnadsindeksen viser at bokostnadene er fordoblet de siste syv årene. En arbeidstager med medianlønnmedianlønnMedianlønnen finner man ved å sortere alle lønningene fra lavest til høyest, og se hva verdien i midten er – altså ikke hva gjennomsnittet av alle lønningene er. brukte 21 prosent av disponibel inntekt i 2017 på å dekke bokostnadene sine. I 2024 er andelen økt til 31 prosent.

Folk flest bruker altså en stadig større andel av lønnen sin på å dekke utgifter som må betales. Dessverre er utsiktene for et snarlig privatøkonomisk vendepunkt dårlige.

Se på detaljene

Boliglånsrenten kommer ikke til å falle vesentlig med det første. Gebyrene for vann og avløp vil øke med rundt 60 prosent frem til 2027. Våtere og villere vær gir flere skader og drar forsikringspremiene opp for alle. Nettleien vil vokse kraftig.

Vår konklusjon er at de samlede bokostnadene vil være høye i mange år fremover. Kanskje til og med økende.

Derfor må politikerne se ut over enkel statistikk som forteller om reallønnsvekst og se mer inn i detaljene i husholdningenes økonomi. Gjør de det, vil de bedre forstå hvorfor folk flest ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av at vi har nådd det økonomiske vendepunktet.

Folk flest har ganske enkelt ikke fått bedre råd, men bruker en større del av inntekten på regninger som ikke kan stå ubetalt. Det må både Slettholm, regjeringen og opposisjonspartiene ta innover seg ved inngangen til valgkampen.