Nei, det er ikke kleint å «embrace» høsten

<-BERNT Ø. THORVALDSEN

professor i norsk, USN

I et intervju i VG går Språkrådets direktør Åse Wetås i strupen på NRKs Tomine Walmsness på grunn av denne overskriften: «Emma (20) inspirerer tusenvis til å ‘embrace’ høsten».

Wetås er ikke begeistret for blandingen av norsk og engelsk i overskriften.

Mange «sjusker litt» med dette, sier Wetås, og hun sparer ikke på adjektivene: «kleint», «tåpelig» og «pinlig» er ord hun bruker om P3s språkbruk.

Her får vi en unik innsikt i språkdirektørens indre liv i møte med ungdomsspråk, for det er det dette er snakk om. Journalisten har selv omtrent samme alder som Emma i overskriften.

Det Walmsness og P3 gjør, er det som språkforskningen kaller å «kodeveksle», å koble ulike språk i én og samme situasjon, til og med i én og samme setning.

Fagbegrepet kodeveksling ble utviklet i språkforskningen på 1950-tallet. Etter dagens standarder er slikt verken et uttrykk for manglende språkkompetanse eller sjuskeri.

Tvert imot er det det uttrykk for språklig kompetanse og kreativitet.

Saken om Emma (20) handler om å sette pris på høsten, eller «embrace» den om du vil. Språkdirektør Wetås er ikke begeistret for blandingen av norsk og engelsk i overskriften. Foto: Skjermdump fra NRK/P3.no

Negative synspunkter på kodeveksling eller «språkblanding» er det nok av i fortiden, ikke minst i den perioden der puristiske og nasjonalistiske idealer var enerådende, og alt unorsk helst skulle viskes ut eller fornorskes, om det nå gjaldt språk eller etnisitet.

Men bakover i tid finner vi også utstrakt kodeveksling.

Folk blandet gammelnorsk og latin i runeinnskrifter i middelalderens Bergen. I hansatiden vekslet folk mellom norsk og datidens tysk. Lærde mennesker har strødd om seg med latinske og greske ord og uttrykk fra middelalderen og helt frem til vår tid.

Dagens kodeveksling er altså ingenting nytt og monstrøst, og før som nå handler det om kulturell og språklig identitet.

Slikt bør en fagperson møte med respekt og nysgjerrighet, ikke med nedsettende karakteristikker, subjektive reaksjoner og belærende rødpenn av den typen Wetås benytter seg av i intervjuet med VG.

Det norske majoritetsspråket, som Wetås er satt til å forvalte, er resultat av årtusener med språkkontakt. Påvirkningen fra latin i middelalderen og senere var massiv og har avleiret seg i ordforrådet vårt i form av en mengde lånord (eksempel: keiser).

Det tyske språket har også levert mange nyttige og vanlige ord til norsk (bruke), og andre språk har også bidratt, for eksempel fransk (frisør) og italiensk (pasta). Dansk har levert både ord, uttrykk og grammatikk til det norske språket, særlig til bokmålet.

Slik påvirkning vitner om de historiske forholdene som språket er underlagt.

Nå for tiden har det engelske språket stor påvirkningskraft, ikke minst fordi det kommer i følge med populærkultur, f.eks. gaming og sosiale medier. Vi låner både ord og uttrykk fra engelsk raskere enn Språkrådet kan utvide ordbøkene.

Ordet «spille», om f.eks. å drive med kortspill, er lånt inn fra tysk mange århundrer før Språkrådet eksisterte. I våre dager skal Språkrådet ha skryt for å slippe «å game» inn i ordbøkene, spesifikt om spilling på datamaskiner.

Dette utvider ordforrådet vårt og tilfører en mer presis term. I tillegg er det heller ikke slik at de to importordene har fortrengt noe som helst.

Det norrøne ordet «leika», som kunne brukes om slikt som å spille brettspill, er fortsatt med oss som verbet «leke». Import av ord og uttrykk er til berikelse mer enn forkleinelse, og det er resultat av at språket tilpasser seg de historiske forholdene det er underlagt.

Les også: LES SAKEN: Språkrådets direktør «embracer» ikke NRKs språkbruk

Jeg mener NRK P3 var berettiget til å bruke ordet «embrace». At bruken av «embrace» fremsto som «klein», «pinlig» og «tåpelig» for språkdirektøren, er ikke spesielt relevant for den gjeldende saken om å gripe høsten.

Snarere er Wetås karakteristikker interessante fordi de avdekker problematiske holdninger til ungdomsspråk og språkhistorien hos Norges øverste språkbyråkrat.

At NRK har vedtekter om å fremme norsk språk er vel og bra, men det må håndteres med vett og faglighet. Kodeveksling og språkkontakt er en del av virkeligheten og har vært det så lenge norsk språk har eksistert.

NRK bør definitivt ha mulighet til både å bruke cutting edge ungdomsspråk og til å drive språkeksperimenter.

NRK bør aldri bli en fornorskningsanstalt basert på språklig fremmedfrykt og nasjonal purisme. Dessverre ser Wetås ut til å mene at NRK burde sensurere kodeveksling av den typen det er snakk om her.

Det ville vært et steg et tilbake både for ytringsfriheten og det norske språket.