Navneloven setter grenser: Dette får du ikke kalle barnet ditt i Norge

Det kan være vanskelig å finne et passende navn til en nyfødt baby, og man ønsker gjerne å finne noe som er helt unikt eller spesielt.

Andre liker kanskje ikke navnet sitt, vil endre det eller ønsker å krydre det litt mer opp.

Men skal man først gå for en navneendring, eller gi en nyfødt et navn, så kan man ikke velge hva som helst.

For eksempel blir trolig ikke det greske guttenavnet Alkis akseptert i Norge, men du kan kalle din datter Corona. Navneforsker Ivar Utne forklarer hvorfor.

Til «vesentlig ulempe»

Hvert år er det cirka 50.000 personer som endrer navnet sitt, både fornavn, mellomnavn og etternavn, ifølge avdelingsdirektør Roar Sellevoll i Folkeregisteret.

Selv om mange ønsker å endre navnet sitt, er det ikke alle navn som er lovlige i Norge.

Dette reguleres av navneloven, og paragraf 10 tar for seg navnene som ikke er tillatt å bruke.

– Ifølge denne bestemmelsen skal en melding om å ta, endre eller sløyfe navn ikke godtas dersom navn kan bli til «vesentlig ulempe» for vedkommende, eller andre sterke grunner tilsier det, som innebærer en konkret skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, sier Sellevoll til TV 2.

• Dette vil si at det ikke er lov med navn som ikke har et navns karakter. Det kan være ønsket om siffer eller én bokstav som navn, som for eksempel B eller tallet 29 for «Toni».

LOV: Navneloven i Norge setter noen sperrer for hvilke navn man kan velge, ifølge avdelingsdirektør i Folkeregisteret, Roar Sellevoll. Foto: Bård Brinchmann Løvvig

• Støtende navn, som skjellsord, navn etter sykdommer eller medisiner, er heller ikke lov. Med andre ord er ikke navn som Morfina, Fanken eller Satan akseptert.

• Man kan ikke ta navnet til kjente varemerker eller selskaper.
• Beskyttede etternavn som brukes av under 200 personer kan ikke brukes uten samtykke eller tilknytning til navnet.
• Det er ikke lov å bruke fornavn som etternavn eller motsatt – med mindre de kan brukes som begge.

– Det kan også være at navnet har en negativ betydning i Norge, men er et helt vanlig navn i utlandet. Da forsøker vi å informere om dette, slik at foreldre kan ombestemme seg, sier Sellevoll.

Kukka og Alkis

Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen sier til TV 2 at navn som finnes i andre land normalt blir godkjent i Norge.

Hans oppfatning er at de foreldrene som får beskjed om at et utenlandsk navn har en uheldig betydning i Norge, ofte bestemmer seg for å finne et annet navn i stedet.

– Det kan være som det finske jentenavnet Kukka, som betyr blomst på finsk, grønlandske Kukku og Kuko for begge kjønn, og det litauiske og greske guttenavnet Alkis, sier Utne og legger til:

HELGESTREKER: Ifølge navneforsker Ivar Utne ved UiB tikker de fleste søknadene om å endre navn inn i helgene. Foto: Beathe Gjertsen

– Men disse har neppe noen ønsket å gi barn i Norge foreløpig.

I Sverige har navn som Rebelle og Spektakel ikke blitt godtatt for jenter, derfor hadde nok ikke Rebell, Rebella eller Spetakkel blitt godtatt i Norge heller, ifølge forskeren.

Han forteller at noen spesielle navn likevel kan bli godkjent i Norge, dersom de allerede finnes i andre land:

– Som Corona og Korona for jenter. Jesus, Prince og Prins finnes allerede i Norge.

Tester grenser

Noen ganger mottar Folkeregisteret søknader med navneønsker som er av det mer morsomme eller drøye slaget. Ifølge Utne er det stort sett voksne som søker om dette.

Forskeren forteller at noen synes det er morsomt med et navn som skiller seg ut, eller som man kan le av. I noen tilfeller kan det også være et ønske om å bruke et kallenavn, eller helt andre grunner:

– Noen velger drøye navn fordi de vil teste om det offentlige vil godta dem, kanskje til og med som del av veddemål, sier han og legger til:

– Noen navnesøknader kan se ut til å være sendt fra gode lag i helgen. Og det kan være et sjekketriks.

Utne forteller at noen velger å endre navnet sitt tilbake igjen. Dette kan skyldes at familie og venner ikke liker navnet, eller at det ikke hjalp for jobbsøknader.

– Reglene for navn er ganske liberale, for navnevalg skal først og fremst være den enkeltes ansvar. Vil folk ha morsomme og drøye navn, er det altså ganske mye opp til dem som ønske å leve med slike navn.

I praksis blir aldri navneønsker for små barn avslått, ettersom foreldrene ikke ønsker å gi navn som kan føre til problemer for barne sine.

– Ikke forbudt

I alle tider har nordmenn båret dyrenavn som både etternavn og fornavn.

– Slike navn er ikke forbudt, og har heller ikke vært det, sier Utne og nevner at navnet Bjørn har lang tradisjon som guttenavn i Norge.

Ifølge forskeren tenkte man spesielt i mellomalderen at barnet ville få dyrets styrke og andre gode egenskaper ved å bære samme navn.

– I dag er det nok mest fordi foreldrene gjerne vil velge navn fra ord i naturen, som både dyr og planter, legger han til.

Navn fra dyr som er mindre staselige vil derimot trolig bli avvist, som for eksempel Mus, Rotte, Gris og Svin.

Utne forteller at man ikke kan hete hva som helst for å holde orden. Det skal også være lett å se hva som er fornavn og etternavn, og hva som er jente- og guttenavn.

Navn som er godkjent for begge kjønn i utlandet, blir likevel ofte også godkjent i Norge. Dette kan være navn som Kari som er guttenavn på finsk og islandsk, og Eli som er et mannsnavn i Bibelen.

Med årene har reglene for hvilke navn som blir godkjent blitt mindre strenge, ifølge Utne.

– Det har med at vi blir mer og mer vant til navn og navneskikker fra andre land. På den måten blir samme navn oftere brukt for flere typer navn, og vi blir mer vant til uvanlige navn.

På grunn av taushetsplikt kan ikke Folkeregisteret eller navneforsker Ivar Utne oppgi hvilke navn som har fått avslag med bakgrunn i navnelovens bestemmelse.