Da en tiktoker og ungdomspolitiker erklærte det som et samfunnsproblem at en liten del av mennene har tilgang på en stor andel av kvinnene, ble det mildt sagt en heftig offentlig debatt.
Den har omsider stilnet, men kjenner jeg ungdommen rett, er en ny stor debatt om sex, utseende eller kropp rett rundt hjørnet.
Før vi hiver oss inn i en ny TikTok-inspirert debatt, mener jeg at det er på tide å reflektere litt. Reflektere over at vår generasjon har flytta terskelen for å kalle noe et samfunnsproblem så lavt at mangelen på one-night-stands har fått status som det.
Vi har fått en så navlebeskuende debatt at det er pinlig.
Ordboka definerer navlebeskuelse som det å være mest opptatt av seg og sitt. For eksempel vil det å kalle et individuelt problem for et samfunnsproblem, være navlebeskuende.
Vellevideoen som satte fyr på forrige ukes debatt, handlet i utgangspunktet om hva som er de fremste utfordringene for unge menn. Det kunne handla om arbeidsledighet, rusmisbruk eller selvmord, men tilgangen på kvinnfolk ble trukket frem som det største problemet.
Et prakteksempel på navlebeskuing! Hvordan endte vi opp her?
Utviklingen har skjedd gradvis og over flere år, og sosiale medier har spilt en nøkkelrolle. Influensere har påvirka unge til å måle verdien sin i hvor deilige de er, eller hvor mange de har ligget med.
Dette er en fullkomment selvsentrert idé om hva meninga i livet er.
Dessverre har dette navlebeskuende tankegodset god appell hos de unge, og vi er i ferd med å skape en generasjon som ikke evner å ta imot andre perspektiver enn sine egne.
Det finnes heldigvis en medisin, men denne medisinen er det stikk motsatte av det ungdommen mates med i dag. Medisinen er at vi begynner å løfte hodet, og ser at verden er større enn oss selv.
I Ukraina sendes 20-åringene til fronten, mens vi i Norge debatterer at 20-åringene våre ikke får pult. Vi sutrer over at vi ikke får ha med mobilen inn i timen, mens 244 millioner barn i verden står uten skole.
Denne påminnelsen trenger vi, og den bør gjøre oss litt flaue. Norske ungdommer har godt av å få problemene sine satt i perspektiv.
Jo mer navlebeskuende vi blir, jo dårligere psykisk helse får vi. Jeg tror vi må være ærlige med ungdommen og fortelle dem at mye av det vi i dag kaller psykisk helseutfordringer egentlig bare er det som en gang het «livet».
Det er et samfunnsproblem at en liten andel influensere har tilgang til og stor påvirkning på et stort antall ungdommer. Både jeg og selverklærte motivasjonseksperter i sosiale medier er enige om at man selv har et ansvar for å ta grep og bli et bedre menneske.
For de aller fleste norske ungdommer vil dette grepet handle om å velge seg bedre forbilder. Et forbilde som snakker sant om livet, og som stiller krav til deg og oppmuntrer deg til å gjøre noe bra, ikke bare for deg selv. En influenser er mer opptatt av å gi deg bekreftelse.
Akkurat nå trenger vår generasjon mer krav og mindre bekreftelse. Sagt med andre ord: Vi trenger flere forbilder og færre influensere.
Vi har nådd et bunnpunkt for «navlebeskufisert» debattkultur mellom ungdom, men skuta kan snus. Kjære ungdom, løft blikket og se opp fra din egne navle.
Velg deg et godt forbilde.
Eller vær et!
English (US)