Naturtoppmøte i Colombia: Ber om betydelige investeringer

FNs generalsekretær António Guterres oppfordret søndag til «betydelige investeringer» til et fond som skal beskytte jordens biologiske mangfold.

På video talte han til delegater under en samling på verdens største naturtoppmøte i den colombianske byen Cali. Møte begynner offisielt mandag.

– Vi må reise fra Cali med betydelige investeringer i Naturavtalen (GBFF), samt forpliktelser til å mobilisere andre kilder til offentlig og privat finansiering, sa FNs generalsekretær António Guterres, ifølge nyhetsbyrået AFP.

GBFF-fondet har som mål å bevare og gjenopprette biologisk mangfold i naturen.

Guterres understreket at ødeleggelse av naturen øker konflikt, sult og sykdom og bidrar til fattigdom.

– En kollaps i naturen, som manglende pollinering og rent vann, vil føre til at den globale økonomien taper billioner av dollar hvert år. Det vil gå verst utover de fattigste, sa han.

– De som profitterer på naturen må også bidra til å beskytte og gjenopprette den, la han til.

Høy sikkerhet

Sikkerheten er på topp byen, når et av de største toppmøter om naturmangfold noensinne arrangeres i den colombianske storbyen.

Tungt bevæpnet politi og pansrede kjøretøy har de siste dagene patruljert i sentrum av byen og området rundt konferansesenteret, skriver nyhetsbyrået AFP.

Flere eksperter mener FN-toppmøtet kan bli svært viktig for å stoppe utryddelsen av arter som jaguarer, delfiner og elefanter og bevare sårbar natur.

En fersk rapport fra Verdens naturfond, WWF, viser at bestanden av flere arter har falt med over 70 prosent de siste 50 årene.

Over 12.000 delegater fra nærmere 200 land er ventet til møtet, inkludert 140 ministre og en rekke statsledere.

– Tida for ord og falske lovnader er over hvis vi vil redde planeten, sa den verdenskjente britiske forskeren Jane Goodall til AFP i forkant av møtet.

«Prisavtale for naturen»

Møtet er det første etter at den historiske naturavtalen ble vedtatt på naturtoppmøtet i Montreal i desember 2022.

Den ble omtalt som en «P for naturen», og slår blant annet fast at 30 prosent av land-, kyst- og havområder på jorden skal bevares innen 2030.

Nå er spørsmålet: Hva har skjedd disse to årene? Har landene fulgt opp? De er nemlig forpliktet til å legge fram sine egne handlingsplaner før møtet i Colombia.

Men av 196 land, har over 80 prosent av landene ikke levert innen fristen. Norge la fram sin plan, naturmeldingen, 26. september.

– Dessverre ser det ut til at med kriser og konflikter i verden de siste par årene, så blir naturen nedprioritert.

Det sier Sverre Lundemo, seniorrådgiver i WWF Norge til NRK.

– Vi har kunnskapen, vi har løsningene. Men det skorter på den politiske viljen, sier Lundemo.

«Fred med naturen»

Naturtoppmøtene finner sted annethvert år. Denne gangen er det altså Cali i Colombia som er møtested for det som er konferanse nr. 16 (COP16).

Her samles utsendinger fra alle landene som har skrevet under FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Den ble vedtatt på miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992.

«Fred med naturen» er slagordet for COP16.

Susana Muhamad er miljøvernminister i Colombia og sjef for naturtoppmøtet.

Colombia er et av landene i verden med størst naturmangfold, ifølge FN. Den venstreorienterte presidenten, Gustavo Petro, har siden han kom til makta i 2022 prioritert miljø og klima høyt.

Miljøvernministeren, Muhamad, har flere ganger understreket at et ensidig fokus på å kutte klimautslipp og uten samtidig å verne natur, kan «utgjøre en fare» for menneskeheten.

Regjeringen annonserte i forkant av møtet at de vil gi landets urbefolkning mer makt for å beskytte landets økosystemer.

– Det høres fint ut, men det er overfladisk. Vi er fortsatt i samme situasjon som vi har vært i flere tiår hvor vi må rope til politikerne for å beskytte miljøet.

Det sier Harol Ipuchima, leder av en urfolksgruppe i Amazonas og deltaker på møtet til The Guardian.

Natur under press

Det er bare fem år til målene i Montreal-avtalen om å bevare 30 prosent av land- og havområder skal være innfridd.

På møtet i Cali skal delegatene diskutere hvordan dette kan bli mulig og systemer for å kontrollere at planer blir fulgt opp.

I tillegg vil finansiering være et sentralt punkt. I avtalen står det at verdenssamfunnet må skaffe flere hundre milliarder dollar innen 2030 til tiltak for å bevare natur og arter.

Møtet arrangeres i et år hvor Brasil og flere andre land i Sør-Amerika har opplevd ekstrem tørke og rekordbranner.

– COP i Cali er en stor mulighet til å fortelle myndighetene i verden at elvene våre holder på å tørke ut, at jordbruksproduksjonen stagnerer og at klimaendringer er et økende problem.

Det sier Julio Cusirichi Palacios, politisk leder i den største paraplyorganisasjon for urfolk i Peru, AIDESEP til NRK.

Trusler fra geriljagruppe

President Petro som selv er tidligere geriljasoldat, har «total fred» som sitt slagord.

Nå har geriljagruppen EMC, som er en utbrytergruppe fra Farc-geriljaen kommet med trusler mot toppmøtet og advart utenlandske delegater om å holde seg unna.

Cali er den nærmeste store byen i EMC-kontrollert område.

EMC ledes av opprørere som ikke godtok fredsavtalen FARC inngikk med regjeringen i 2016.

Advarslene kommer etter at gruppen har blitt utsatt for militære angrep i den sørvestlige Cauca-regionen, hvor gruppen er anklaget for å drive med narkotikasmugling og ulovlig gruvedrift.

I områdene rundt toppmøtet skal derfor 11.000 politifolk og soldater passe på, i samarbeid med sikkerhetsstyrker fra både FN og USA.

Colombias president Gustavo Petro har lovet at delegatenes sikkerhet er garantert, og Calis ordfører har forsikret at byen er klar for toppmøtet.