1 month ago
46
Milliardene renner bort:
Forsker Bjørn Samset sier «vår doping av klima» vil koste enorme summer om ikke vi tar regningen for klimatilpasninger.
Publisert 14.03.2025 10:57
Ekstremværet «Hans» 7.–9. august 2023 kostet 1,6 milliarder kroner, ifølge Norsk Naturskadepool.
De beregner erstatningene etter forrige ukes navnløse ekstremvær til 300 millioner kroner.
Etter «Hans» økte norske forsikringskunders innbetaling til naturskadepoolen.
– Ekstremværet «Hans» og flommen i Valencia er eksempler på naturkatastrofer som er forsterket og gjort mer sannsynlige på grunn av våre utslipp, sier Samset.
Flommen i Valencia i oktober i fjor, kostet mer enn 200 liv og mellom 200 og 300 milliarder kroner, skriver spanske Caixa.
Akselerering
2023 og 2024 er de varmeste årene noensinne, og klimaendringene går raskere enn før, forteller Cicero-forskeren en lydhør forsamling under klimafestivalen «Varmere, våtere, villere» i Bergen.
– Doping
– Vi ser naturskader på steroider, på grunn av vår doping av klima.
Fordi klimaendringene skjer hurtigere, passerer vi 1,5-gradersgrensen innen fem år og styrer mot 2,5 til tre grader varmere klode før århundrets slutt, sier han.
De siste ti årene har forsikringsselskap betalt 35 milliarder kroner for skader etter naturhendelser.
Etterlyser tilskudd
Norgessjef Espen Opedal i Tryg forsikring etterlyser en større statlig tilskuddsordning for klimatilpasning.
– De som har fått huset oversvømt for tredje gang, skal vi forsikre de på nytt? Hvem skal betale?
Han mener myndighetene må ta større del av kostnaden som kunder og forsikringsselskap tar i dag.
Tryg foreslår at statlige tilskudd til klimatilpasning øker fra dagens halve milliard til seks milliarder kroner hvert år på nødvendig flomvern og rassikring.
Det avviser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
– En statlig ordning på 100 milliarder kroner de neste ti årene kommer aldri til å skje, understreker han og legger til:
– Staten skal bidra, men grunneiere, kommuner, og forsikringsselskapene må alle være med og ta sin del av ansvaret.
Han sier klimatilpasning er kommunenes ansvar og at de må prioritere annerledes.
Spleiselag
Jakob Grandin i Bergen kommune sier kommunene verken har penger eller kapasitet og ber staten ta mer ansvar.
Eriksen er stolt over at Enovastøtten ble tredoblet i fjor til 11 milliarder og sier det kommer flere verktøy, men det uansett er innbyggerne som tar regningen, som forsikringskunder og skattebetalere.
Klimatilpasning har en kostnad, men å ikke gjøre det, koster enda mer, sier ministeren.
– Noen av kostnadene for klimatilpasninger må næringslivet bære. Det må bli et spleiselag!
Tryg-direktør Karl Ove Aarbu sier alle må betale mer.
– Vi ser at i USA er det folk som ikke får forsikring. I Norge kan alle få forsikring, men prisen kan bli høy. Det gjør vondt.
Planlegge for neste generasjon
Finans Norge samarbeider med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og analyserer skadedata for å se hvor det er stor risiko.
– Jeg stusser når jeg kjører forbi en campingplass rammet av flom, som blir bygget opp igjen like nær elven.
For å unngå de største ødeleggelsene, må politikere tørre å si hvor det ikke skal bygges og bo, mener Samset.
– Vi må tilpasse alle hus og jernbaner til klima om 30 år, det er det så godt som ingen som gjør i dag, avslutter han.
English (US)