Naturlig opphav til sars-cov-2 er fortsatt mest sannsynlig

Kinas manglende åpenhet kan ikke umiddelbart tolkes som en bekreftelse på lab-lekkasjeteorien, skriver kronikkforfatterne. Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix

Inntil det kommer nye, overbevisende vitenskapelige data som støtter en alternativ teori, forblir et naturlig opphav den mest plausible forklaringen.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

To teorier dominerer debatten: Viruset oppsto naturlig på et marked i Wuhan, eller det lekket fra et laboratorium. Til tross for avsløringer og politiske undersøkelser er den naturlige opprinnelsen fortsatt den mest sannsynlige forklaringen når tilgjengelige vitenskapelige data tas i betraktning. Denne hypotesen bør fortsatt være ledende, særlig i lys av kritikken som kommer frem mot vitenskapelige prosesser i en nylig reportasje i VG.

Historiske paralleller

Zoonotiske sykdommer, hvor virus overføres fra dyr til mennesker, er velkjent. Tidligere koronavirusutbrudd, som SARS i 2002 og MERS i 2012, er begge blitt sporet tilbake til virus som opprinnelig sirkulerte i flaggermus. I begge tilfellene ble virusene overført til mennesker gjennom mellomverter som snikekatter og kameler. Det er derfor det mest nærliggende å anta at sars-cov-2 oppsto på en lignende måte.

Fra dyr til menneske to ganger

En av de sterkeste indikatorene på et naturlig opphav er den genetiske variasjonen som er observert i sars-cov-2. Tester tatt fra markedet i Wuhan, viste at det fantes både rester av DNA fra flere dyrearter som ble solgt på markedet og genetisk materiale fra sars-cov-2 i de samme prøvene. Disse funnene, publisert i Science i 2022, demonstrerer at både sars-cov-2 og dyr som er kjent å kunne fungere som mellomverter, var til stede på samme sted i markedet. Mange av de tidlige tilfellene av COVID-19 var knyttet til dette markedet eller nærliggende områder.

I tillegg var viruset som spredte seg i Wuhan, ikke ensartet. Det var to viruslinjer, A og B, som avvek minimalt fra hverandre. Fordi virusets arvemateriale stadig endrer seg litt, kan man beregne hastigheten på disse endringene og beregne når de første menneskene må ha blitt smittet av hver linje.

Det viste seg at de første menneskene ble smittet med linje B fra midten av november og med linje A noen dager eller uker senere. Basert på den genetiske stamtrestrukturen til de to linjene er det nesten utelukket at linje B er forløperen til linje A. Det mest sannsynlige er at to smittekjeder startet uavhengig av hverandre. Med andre ord: Viruset har hoppet fra dyr til menneske to ganger.

Mer enn én smittekjede i starten

En ytterligere observasjon er kjent som utryddelsesraten for sars-cov-2-linjer i den tidlige fasen av epidemien i Wuhan, det vil si sannsynligheten for at en infeksjonskjede enten har dødd ut eller fortsatt å spre seg.

Når man vurderer dette, er konklusjonen at omtrent åtte overganger til mennesker må ha funnet sted i starten for at to linjer, A og B, skulle overleve. Konfidensintervallet (altså det området der resultatet sannsynligvis ligger) ligger mellom 2 og 23. Det betyr at én enkelt infeksjon hos mennesker er svært usannsynlig – da måtte konfidensintervallet inkludert 1.

Dette gir en interessant overveielse: Hvor kan mennesker bli infisert flere ganger på kort tid med minimalt forskjellige virus? I et laboratorium eller i en ansamling av infiserte dyr?

I et laboratorium er det svært vanskelig å få disse virusene til å vokse i cellekulturer. Et teoretisk scenario for en laboratorieinfeksjon vil derfor sannsynligvis involvere ett enkelt laboratorievirus, mens et utbrudd på en oppdrettsfarm eller et marked naturlig vil føre til de typiske genetiske endringene i virusets arvemateriale.

Etter kort tid ville man se en stor mengde av svakt forskjellige virus i den infiserte dyrebestanden. Hvis flere mennesker ble infisert her, ville virusene være svakt forskjellige – akkurat det man observerer.

Det er mulig at de første menneskene ikke bare ble infisert på markedet, men også i oppdrettsanleggene dyrene kom fra. Et utbrudd der ville føre til flere infiserte dyr enn på markedet. Fra dagens perspektiv er det derfor svært sannsynlig at det finnes en kobling til markedet.

I prøver fra et bur ble det funnet genetisk materiale fra en mårhund og fra viruset. Selv om det er teoretisk mulig at en smittet person kan ha hostet på en mårhund i buret, er dette lite sannsynlig, selv om det ikke kan utelukkes.

Vi har ennå ikke påvist sars-cov-2 direkte i infiserte dyr fra markedet. Kina hevder at kadavrene av dyrene som ble avlivet da markedet ble stengt, ble fullstendig ødelagt. Tilgjengelige data gir likevel grunnlag for å anta at virusets opprinnelse sannsynligvis er naturlig.

Ikke bevis for kunstig manipulering

Artikkelen i VG tar også opp at sars-cov-2 har et furin-kuttested (i VG kalt «turboknapp»). Denne korte sekvensen i virus-arvestoffet gjør at piggeproteinet inneholder et kuttested for enzymet furin, som finnes i vertscellene. Slike furin-seter kan gjøre det enklere for viruset å trenge inn i cellene.

VG-artikkelen antyder at dette furin-setet kan være et resultat av laboratoriemanipulasjon. Dette argumentet er imidlertid ikke så enkelt som det kan virke. Furinseter finnes naturlig i mange virus, inkludert mange andre koronavirus og influensavirus. De kan oppstå spontant i naturen gjennom naturlige mutasjoner og evolusjon, spesielt under forhold hvor viruset overføres mellom ulike verter. Det faktum at sars-cov-2 inneholder et slikt sted, kan ikke sees på som bevis for kunstig manipulering

Manglende åpenhet fra Kina

VG-artikkelen kritiserer Kina for å holde tilbake informasjon, noe som har hindret en full undersøkelse av virusets opprinnelse. Dette er utvilsomt en gyldig bekymring. Vitenskapen krever åpenhet og samarbeid for å kunne svare på komplekse spørsmål som opprinnelsen til pandemier.

Samtidig bør ikke denne mangelen på informasjon umiddelbart tolkes som en bekreftelse på lab-lekkasjeteorien. Historisk sett har autoritære regimer ofte vært tilbakeholdne med å dele informasjon, selv uten noe å skjule. Det er derfor viktig å holde fast ved vitenskapelige prinsipper.

Farlige konspirasjonsteorier

Mens det er riktig å holde alle muligheter åpne, inkludert lab-lekkasjeteorien, er det avgjørende at vitenskapen opprettholder en balansert og objektiv tilnærming. Vitenskapen har et ansvar for å søke sannheten basert på tilgjengelige data, ikke spekulasjoner. Selv om to hypoteser er mulige, er det ikke dermed åpenbart at de to hypotesene er like sannsynlige gitt de vitenskapelige data som er tilgjengelige.

Den naturlige overføringsteorien støttes fortsatt av en betydelig mengde bevis, inkludert genetiske analyser og mønstre fra tidligere zoonotiske overføringer.

Debatten om SARS-CoV-2s opprinnelse understreker behovet for vitenskapelig integritet og tålmodighet. Selv om lab-lekkasjeteorien har fått ny oppmerksomhet, er teorien om naturlig overføring fortsatt den best støttede hypotesen basert på tilgjengelige data.

Likevel får lab-lekkasjeteorien uforholdsmessig mye oppmerksomhet, noe som gir grobunn for feilaktige påstander og farlige konspirasjonsteorier. Dette har ført til alvorlige beskyldninger og trakassering av forskere. Det svekker også tilliten til vitenskap og hindrer viktig forskning og forberedelser til å møte fremtidige pandemier. For å forstå pandemiens opprinnelse fullt ut, må det internasjonale vitenskapelige samfunnet fortsette å samarbeide med åpenhet og nøyaktighet.