Narkotikakriminalitet er ødeleggende for samfunnet og for enkeltpersoner

De fleste kjøp av narkotika understøtter de kriminelle nettverkene som står bak narkotikaomsetningen, skriver Stein Vale. Bildet: 800 kilo kokain ble funnet i fruktkasser på et Bama-lager i Oslo i 2023, til da norgeshistoriens største kokainbeslag. Foto: Oslo politidistrikt

Narkotikakriminalitet er ødeleggende for samfunnet og for enkeltpersoner.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Under overskriften «ett skritt nærmere en politistat» advarer Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm 10. oktober mot forslagene i Norsk offentlig utredning (NOU) 2024: 12 om håndheving av mindre narkotikaovertredelser, som nylig har vært på høring.

Høringsinstansenes syn er i stor grad preget av hvilket standpunkt de tok til forslaget fra Rusreformutvalget i 2019 om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika.

Helsehjelp, ikke straff

Fra 2019 til 2022 har det vært en nedgang på hele 67 prosent i antall straffereaksjoner i narkotikasaker hvor gjerningspersonen var under 18 år. Nedgangen skyldes ikke en reduksjon i ungdoms befatning med narkotika. Den er i hovedsak et resultat av Riksadvokatens direktiv fra april 2021, som blant annet medførte begrensninger i politiets bruk av tvangsmidler i narkotikasaker.

For å bøte på skadevirkningene av politiets reduserte innsats mot narkotikakriminalitet, nedsatte regjeringen Rushåndhevingsutvalget.

For rusmiddelavhengige er det bred enighet om at helsehjelp, ikke straff, bør være samfunnets virkemiddel. Det standpunktet bør imidlertid ikke innebære en svekket håndheving av narkotikalovgivningen.

Straffutmålingsmessig er bruk og besittelse av narkotika ansett som lite alvorlige lovbrudd. Slik bør det fortsatt være. Men i tillegg til helsemessige skadevirkninger av narkotikamisbruk, er det en kjensgjerning at de fleste kjøp av narkotika understøtter de kriminelle nettverkene som står bak narkotikaomsetningen. Det forholdet tilsier i seg selv en effektiv håndheving, og at politiet gis mulighet til å etterforske det forutgående ervervet.

En naiv rettsstat?

Med rette påpeker Slettholm at det på narkotikafeltet er splid om virkelighetsbeskrivelsen. Man bør ikke se bort fra at de som behandler og aktorerer straffesaker, politiets etterforskere og de polititjenestepersoner som er ute blant folk, kan ha en riktigere virkelighetsforståelse enn påtalemyndighetens øverste ledelse, og også bedre enn hva Aftenpostens kommentator synes å ha.

Den liberale rettsstaten, som vi har grunn til å være stolte av, er ikke truet av utvalgets forslag. Hvis våre politikere ikke sørger for at politiet har virkemidler som gjør at narkotikalovgivning kan håndheves effektivt, kan den liberale rettsstaten i stedet utvikle seg til å bli en naiv rettsstat når det gjelder innsatsen mot narkotika. Til det er narkotikakriminaliteten for ødeleggende for samfunnet og for enkeltpersoner.