Når regjeringen bevilger «bare» 5 milliarder kroner til kommunene, har de et forklarings­problem

KOMMENTAR: Når regjeringen bevilger «bare» 5 milliarder kroner til kommunene, har de et forklaringsproblem.

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna holder pressekonferanse om kommuneøkonomi. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Kommunene her i landet har et samlet underskudd på 15 milliarder kroner, ifølge KS, kommunesektorens organisasjon. Pengemangelen skyldes utgifter til helse og sosial, skole, høy rente og utgifter til innkjøp. Svikt i skatteinntektene er også en grunn til at kommunene sliter.

Kommunalminister Erling Sande (Sp) og Ap-nestleder Tonje Brenna presenterte fredag sin «gavepakke» til kommunene.

Regjeringen stiller opp med 5 milliarder, altså én tredjedel av summen. Det betyr litt, men store kutt vil fremdeles komme.

«For lite penger»

Det er vanlig at regjeringen venter til kommunene har vedtatt sine budsjetter med å bevilge ekstra penger dersom det skulle være nødvendig. Nå har det gått mindre enn en måned siden forslaget til statsbudsjett ble lagt fram, og budsjettet er ikke engang behandlet og vedtatt av Stortinget.

Sande sa at da regjeringen planla statsbudsjettet, trodde de at kommunene skulle få reduserte skatteinntekter på 2,5 milliarder kroner. Anslaget nå er på mellom 5 og 7 milliarder.

Dette er det største underskuddet på 40 år. Det er varslet, og regjeringen burde ha sett dette komme.

«Det er for lite penger til å finansiere det innbyggerne forventer, og det Stortinget har pålagt kommunene å levere. Det må regjeringen og Stortinget ta innover seg – umiddelbart,» sa KS-leder Gunn Marit Helgesen 3. oktober, uken før regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for neste år.

Det er ikke første gang regjeringens anslag er feil. I februar 2023 måtte finansminister Trygve Slagsvold Vedum ut med nye millioner til en pris- og lønnsjustering av statsbudsjettet det året, fordi regjeringen hadde lagt til grunn en for lav prisvekst.

Den økonomiske politikken

Tidligere NRK-journalist og kommentator Magnus Takvam har skrevet boken «Tett på makta», som kom ut nylig.

I et intervju med Klassekampen sa Takvam om Støre at han har gjort en stor innsats i den delen av jobben som handler om å lede Norge gjennom en krisetid preget av krig og konflikt og ekstreme utfordringer rundt oss. Men at han ikke har gjort en like god jobb på den delen som handler om økonomisk politikk.

«Slik eg ser det har han undervurdert den økonomiske politikken, og ikkje sørga for å ha god nok fagøkonomisk kompetanse i regjeringsleiinga. Dermed har økonomisk politikk og skattepolitikk blitt eit stort politisk problem for han sjølv og for Arbeidarpartiet,» sa Takvam.

Det har han nok helt rett i.

Lovpålagte oppgaver

Når staten pålegger kommuner flere og flere lovpålagte oppgaver uten at det følger penger med, er dette resultatet. Her er det ikke snakk om at regjeringen skal gi kommunene penger til luksusforbruk, noe de selvsagt ikke skal gjøre.

Her er det snakk om å bevilge nok penger sånn at folk i hele landet får de velferdstjenestene de har rett på. Dette er ikke noe som går over til neste år, kommunene må trolig venne seg til at det er mindre penger å rutte med. Derfor er det positivt at regjeringen også bevilger 5 milliarder ekstra til neste år.

Likevel er det nok få i dette landet som forstår at kommunene sliter økonomisk og må kutte ned til beinet når staten er så rik som den er. Og når det samtidig er penger nok til andre satsinger, som for eksempel subsidiering av havvind med 35 milliarder kroner.

Der har regjeringen et forklaringsproblem.