Når politikere vrir på sannheten, må noen si ifra

Norge trengte et oppgjør med denne politiske ukulturen – det var ikke pent, men det var viktig, og jeg tok det.

LEDER GENERASJONSPARTIET: «Jeg velger heller å være direkte – så lenge saken kommer fram», skriver Gyda Oddekalv. Foto: Carl August Klevjer

Tirsdag 12. august kl. 16:43

Av: Av Gyda Oddekalv

Partileder i Generasjonspartiet

Hva får MDG til å tro at havet ikke er natur? Hva får dem til å tro at rådgivende folkeavstemning
betyr at folket bestemmer?

I en TV-debatt nylig hevdet MDG at de er imot vindturbiner i urørt natur, ønsker mer medvirkning og er åpne for at folket skal kunne kreve flere folkeavstemninger.

Det høres bra ut. Problemet er at det ikke stemmer med deres egen politikk.

Å lyve dannet er mer akseptert i norsk politikk enn å peke på løgnen med ufin stemme.

Jeg velger heller å være direkte – så lenge saken kommer fram.

I NRKs valgomat svarer MDG «helt uenig» på spørsmålet om at folket kan kreve flere
folkeavstemninger, i tråd med partiprogrammet.

De vil bare ha folkeavstemninger når politikerne selv vil. Det er det motsatte av det vi ønsker.

Vi ønsker mer direkte demokrati, slik som i Sveits – der folket kan stanse politiske saker, ta opp saker og ha bindende folkeavstemninger som politikerne må lytte til.

Varsel om vindturbiner

For å synliggjøre at folket har lite medbestemmelse, sendte Generasjonspartiet ut et brev med et scenario som kunne skjedd om MDGs linje ble fulgt.

Brevet var ikke en løgn, men en demonstrasjon av hvordan det føles å bli overkjørt uten reell påvirkning.

Hvis det provoserte, virket det som planlagt.

BT omtalte aksjonen, og valgforsker Elisabeth Ivarsflaten understreket at brevet ikke var løgnaktig, men tydelig merket med avsender.

Hun advarte mer mot skjult desinformasjon med ukjent avsender.

Poenget vårt var nettopp å vise åpent hva som kan skje dersom MDGs politikk får gjennomslag.

Illustrasjonsfoto. Foto: Gisle Oddstad / VG

Under Dagsnytt 18-debatten reagerte MDGs Frøya Sjursæther kraftig, og fulgte opp med en kronikk der hun kalte brevet «skremselspropaganda» og «feilinformasjon».

Hun hevdet at MDG er for flere folkeavstemninger og mot vindkraft i urørt natur.

Det er bare sant hvis man later som om havet ikke er natur, og glemmer at det er politikerne – ikke folket – som avgjør om folkeavstemningene skal holdes.

Havet er også natur

MDG støtter EUs «Ren energi-pakke», som gjør det lettere å bygge ut vindkraft raskere – også der lokal motstand og naturhensyn taler imot.

De vil «satse stort» på havvind, selv om mange av områdene ligger i verdifulle og sårbare havområder. Havet er også natur.

Å hevde at man er mot vindturbiner i urørt natur uten å regne havet med, er å villede velgere.

Dette er ikke små nyanser.

Det er å sende ett signal til velgerne, og et helt annet i partiprogrammet.

Slikt undergraver tilliten til hele det politiske systemet.

Stillhet i møte med feilinformasjon er ikke nøytralitet – det er medvirkning.

Demokratiet tåler uenighet og skarpe ord, men ikke at usannheter får stå uimotsagt.

Ja, jeg brøt noen uskrevne regler for debatt og folkeskikk.

Men politikere bryter dem hver dag når de tåkelegger og unngår å si hva de faktisk mener.

Denne ukulturen trenger et oppgjør.

Generasjonspartiet vil at velgerne skal ha reell makt til å ta initiativ, også når politikerne helst vil slippe.

Derfor foreslår vi å grunnlovsfeste retten til å kreve bindende folkeavstemninger i viktige saker.

Det er folkets sikkerhetsventil mot politikere som vrir på sannheten.

Vil du ha politikere som pynter på virkeligheten – eller politikere som sier det som det er?