Når deler av totalberedskapen mangler ressurser for å løse oppdraget

I en tid preget av økende sikkerhetstrusler, både nasjonalt og internasjonalt, står Norges totalberedskap overfor et veiskille. Det er på tide at Norges forsvarsevne får et kraftig løft, men Norges trygghet må bygges nedenfra med lokalsamfunn, politi og sivile beredskapsaktører. Det felles løftet er totalberedskap, det handler om hvordan hele samfunnet bidrar, det er ikke bare Forsvaret som skal rustes opp for være rustet for kriser.

Hvorfor er det viktig at hele samfunnet bidrar? Totalberedskap handler ikke bare om nasjonale strategier, det handler om din og min trygghet i hverdagen. Når strømmen går, når veier stenger på grunn av ras eller når alvorlige hendelser skjer. Totalberedskap handler om helheten, samspillet mellom forsvar, politi, helsevesen, kommuner, frivillige aktører og kommunens innbyggere.

Mens Forsvaret opererer i den grønne sonen, altså trusler utenfra med søkelys på militære trusler og nasjonal sikkerhet, er politiet den sentrale aktøren i den blå sonen, altså den trusselen som kommer innenfra. Her skal sivile kriser håndteres, samfunnsorden opprettholdes og befolkningen beskyttes mot kriminalitet, terror og uro. Spørsmålet vi kan stille oss er, har de ressursene for å beskytte?

Truslene mot Norge kommer ikke bare fra ytre trusler, men også fra indre utfordringer som organisert kriminalitet, gjengmiljøer og digital kriminalitet. Noe vi har sett de siste ukene på Østlandet. Agder-politiet presenterte onsdag tall og informasjon som viser at Agder ikke er forskånet.

Politiet må styrkes både kapasitetsmessig og teknologisk. Et moderne politi skal være til stede for publikum når de trenger dem, de skal være synlig og i stand til å forebygge og håndtere komplekse hendelser. De skal håndtere alt fra naturkatastrofer til hybride trusler og organisert kriminalitet, derfor må politiet styrkes.

Det er ikke til å legge skjul på at politiets førstelinje har vært skadelidende i årtier, det startet med reform 2000 og fortsatte med nærpolitireformen etter 22/7. De som skal møte publikum og de som skal forebygge, har blitt «ofret» på grunn av politiske prioriteringer som er tatt uten at det er fullfinansiert. Den hverdagskriminaliteten som treffer oss, har ikke politiet ressurser til å håndtere, og det går ut over publikums tillit til politiet.

Jeg skal ikke peke på noen politisk, men politiets førstelinje er bygget ned lenge, nå er det på tide at vi våkner og prioriterer de som skal ivareta deg og meg. Politiet må styrkes med tilstedeværelse i hele landet, ikke minst i distriktene. Styrkingen bør gjøres med personell og ikke bygg, det må flere politifolk som kan respondere når folk flest trenger hjelp. Dette er avgjørende for å sikre lokal beredskap og rask respons. Samtidig må det investeres i digital infrastruktur og kompetanse, KRIPOS må gis de ressursene de trenger slik at de kan møte trusler som oppstår i det digitale rom, enten det gjelder rekruttering av unge, hacking, desinformasjon eller cyberangrep.

Det er ingen tvil om at det er her de uklare grensene vil være i fremtiden, er det politiet eller Forsvaret som skal håndtere trusselen? Dette fagområdet vil nok fremover stille krav om mye tettere samarbeid mellom den blå og den grønne sonen for å beskytte Norge. Derfor må politiet og ikke bare forsvaret styrkes, slik at Norge er forberedt til å møte de komplekse og hybride truslene som vanskelig lar seg definere om det er en blå eller grønn trussel.

Det er et stort behov for bedre samhandling mellom blå og grønne strukturer, altså politiet og Forsvaret. Det innebærer at politiet og Forsvaret må øve mer sammen, dele informasjon og utvikle felles beredskapsplaner. I en krisesituasjon må grensene mellom sivil og militær innsats være fleksible, men samtidig tydelige. Politiet skal lede innsatsen i fredstid og ved sivile kriser, men de skal også understøtte Forsvaret ved krig. Politiet har en nøkkelrolle i å formidle risiko, bygge tillit, mobilisere og lede lokalsamfunn i kriser.

Norge trenger helhetlig tilnærming til totalberedskap, der politiet ikke bare er en reaksjonsstyrke, men en strategisk aktør i samfunnets forsvarslinje. Ved å styrke den blå sonen, skaper vi et tryggere Norge, rustet både for fredstid og krise. Det må gjøres nå, ikke etter en lang utredning.