Når betalt reklame får erstatte journalistikk, taper demokratiet

Pressen må stille seg spørsmålet: Er det greit at en politisk kampanje kan bruke millioner på reklame for å unngå kritiske spørsmål? skriver Asle Olsen. Foto: Jo Staube

Det er positivt at mediene nå tar et kritisk blikk på disse historiene. Men det er bekymringsfullt at det skulle ta over to år og en privatperson med interesse for tall før det skjedde.

Aksjon for Norsk Eierskap og Fellesaksjonen, finansiert av noen av landets rikeste personer, har brukt titalls millioner på en kampanje som gjorde formuesskatten til en av valgkampens store saker. Samtidig har eksemplene deres i stor grad unngått kritisk journalistikk – fordi de er kjøpt som reklame.

I 2017 frontet NHO kampen mot formuesskatt. Da ble påstander fra eier Brian Sjøen i Stillasgruppen raskt faktasjekket av Aftenposten og DN, og de viste seg å være feil. Utbyttet hans var mange ganger større enn formuesskatten. Slike faktasjekker dempet kampanjen. I årets valgkamp fant man en løsning: Man kjøper seg fri fra kritikk.

Følelser og reklame

Aksjon for Norsk Eierskap ble stiftet tidlig i 2023 og har satset på reklame og følelser fremfor åpne presseoppslag. Det var én litt kritisk artikkel i Aftenposten i april 2023, men etter det har det stort sett vært stille fra redaktørstyrte medier.

Det er blitt laget en hjemmeside hvor bedriftseksemplene presenteres med både tekst og video. Videoene deres er profesjonelle og følelsesladede: Dokka Entreprenør som reddet Dokka Camping fra flom. Paal Otto Hennig-Olsen som forklarer hvordan formuesskatten «smelter bort et lite stykke norsk industrihistorie». Og Lexolve-gründeren som har satset alt og må betale formuesskatt uten overskudd.

En blanding av småbedrifter, kjente merkevarer og gründere – eksempler som lett får sympati. Og fordi de ble kjørt som annonser i aviser og i sosiale medier, slapp de unna faktasjekk og krav om dokumentasjon. Når reklame tar form som artikler, ser det ut som journalistikk – men slipper unna krav om sannhet. Det blir et frikort for feilinformasjon.

Lokale historier

Aksjonsgruppene har samtidig brukt lokalavisene aktivt. Flere lokale bedriftseksempler er blitt trukket frem i lokalaviser. Bendiksen Entreprenør i Brønnøysund, Overhalla Betongbygg utenfor Namsos og Gudbrandsdalens Uldvarefabrik i Lillehammer er noen eksempler. Lokale bedrifter har en viktig posisjon der de holder til, og nyter ofte stor tillit i lokalmiljøet. Samtidig er risikoen for faktasjekk langt lavere i lokale enn i nasjonale medier.

Kombinasjonen av følelser, reklame og lokale historier har gitt kampanjen en gjennomslagskraft de ikke hadde i 2017. Store pengegaver til de borgerlige partiene har samtidig sikret at temaet står høyt på dagsordenen i valgkampen.

En privat nettside endret spillet

Mens aksjonsgruppene har dominert lokalaviser og reklameflater, har kritikken stort sett uteblitt – helt til en privat nettside endret spillet.

I juli startet jeg prosjektet Fakta om formuesskatt med nettsiden faktaomformuesskatt.no. Der er påstandene i de mest delte bedriftshistoriene faktasjekket. Resultatet var nedslående: Problembeskrivelsene viste seg gjennomgående å være sterkt overdrevne eller direkte feil.

Flere lokalaviser (2) har laget oppfølgingssaker etter å ha fått tips om usannheter, overdrivelser eller skjeve fremstillinger. De siste ukene har også nasjonale medier begynt å ta tak. Klassekampen (2), Aftenposten, E24, Dagens Næringsliv og Bergens Tidende har publisert artikler som viser at eksemplene og argumentasjonen som brukes, ikke holder vann.

Når reklame erstatter journalistikk

Det er positivt at mediene nå tar et kritisk blikk på disse historiene. Men det er bekymringsfullt at det skulle ta over to år og en privatperson med interesse for tall før det skjedde. I mellomtiden har millioner i reklamekampanjer fått påvirke den offentlige debatten og valgkampen med feilaktige påstander.

Pressen må stille seg spørsmålet: Er det greit at en politisk kampanje kan bruke millioner på reklame for å unngå kritiske spørsmål? Har avisene et ansvar når en informasjonskampanje med feil vinner frem med å betale for annonseplass hos dem?

Når betalt reklame får erstatte journalistikk, og når følelsesladede historier fortrenger fakta, taper demokratiet.

Asle Olsen er gruppeleder i Bjørnafjorden SV, vara til fylkestinget (Vestland) og sitter i fylkesstyret for SV.