Morten Goodwin har helt rett i problembeskrivelsen: Unge risikerer å bli utkonkurrert av kunstig intelligens før de får brukt utdanningen sin.
Men han hopper bukk over det viktigste spørsmålet: Hvorfor lærer vi fortsatt som om det er 2005 – i en verden som snart er 2040?
Mener disse er sikret jobb: – Ikke mulig å erstatte
Problemet er ikke KI – det er utdanningssystemet.
Vi vet at KI automatiserer stadig flere kognitive jobber. Vi vet at unge må lære nye ting hele livet. Likevel underviser vi som om læring er noe man gjør i starten av livet. Vi forbereder studentene på et arbeidsmarked som ikke lenger finnes.
Det er ikke teknologien som utdanner folk til arbeidsledighet. Det er et system som fortsatt belønner teori over praktisk problemløsing – og der bruk av KI i undervisning fortsatt er tabu.
Unge er klare – men får ikke slippe til.
Studentene jeg møter, vil lære. De bruker ChatGPT, bygger nettsider og automatiserer regneark – i det skjulte. Problemet er at utdanningssystemet straffer dem for det. Bruker du AI på eksamen? Juks. Lager du løsning i Notion eller kode? Ikke vurderingsgrunnlag.
Vi lærer dem å spille et spill som ikke ligner på arbeidslivet.
Hva må vi gjøre?
Fjern AI-forbudet i høyere utdanning. Lær studenter å bruke verktøyene profesjonelt.
Belønn ekte arbeid. Bruk prosjekter og portefølje fremfor bare eksamen.
Gjør kontinuerlig læring til en norm. Kompetansepåfyll må bli like naturlig som programvareoppdateringer.
Goodwin advarer mot en generasjon som gjør alt riktig og likevel blir arbeidsledige. Jeg er enig i bekymringen, men uenig i diagnosen. Det er ikke KI som svikter dem – det er vi.
Så spørsmålet er ikke om KI tar jobber.
Spørsmålet er: Når begynner utdanningssystemet å forberede studentene på den virkelige verden?