Når arbeidslivet ser det som skjer hjemme

I Norge lever omtrent 1,5 millioner mennesker med et pårørendeansvar — det vil si at de hjelper en nærstående som følge av fysisk eller psykisk sykdom, nedsatt funksjonsevne, rusproblemer eller aldersrelaterte svekkelser. Av disse er det cirka 800.000 personer som yter omsorg som ellers ville vært oppgaver det offentlige måtte ivaretatt.

All denne omsorgen skjer ikke isolert fra resten av livet til den som yter — den påvirker helse, fritid og arbeid som Aftenposten omtaler. Og arbeidsgiverne kan ha stor fordel av å være oppmerksomme: Riktige tiltak og god støtte kan både hjelpe ansatte og redusere sykefravær for ansatte.

Sykefravær skjuler omsorgsbyrder

En fersk studie fra OsloMet viser at for de som har gamle foreldre som trenger omsorg, overstiger sykefraværet som tas ut for å yte omsorg mer enn en tredjedel av sykefraværet, når man ser på fravær som ikke direkte skyldes egen sykdom. Med andre ord: mange tar ut sykedager fordi de må være til stede hjemme for foreldre.

En rapport fra Menon Economics (for Pårørendealliansen) fra 2020 viser at blant pårørende i arbeidsstyrken ble det anslått at:

• mellom 19.500 og 78.000 pårørende benyttet egenmelding som følge av pårørendesituasjonen

• mellom 12.000 og 47.000 benyttet legemelding inntil 16 dager,

• mellom 7500 og 30.000 hadde sykemelding over 16 dager på grunn av pårørenderolle

Dette illustrerer at pårørendesituasjoner ikke bare er et privat ansvar — de har konkrete konsekvenser for arbeidslivet og for den enkeltes helse og kapasitet.

Belastningen ved å være pårørende

For den enkelte kan pårørenderollen være en påkjenning over tid. Mange beskriver følelsen av å alltid være «på vakt», med dårlig søvn og et konstant stressnivå.

Fysisk helse kan svekkes når man nedprioriterer egenomsorg, og psykiske plager som uro og nedstemthet er utbredt. Flere forteller også at de opplever mistenkeliggjøring dersom de er borte fra jobben på grunn av omsorgsoppgaver. Resultatet er at belastningen ikke bare tærer på privatlivet, men også på arbeidslivet og fellesskapet rundt. Mange pårørende blir selv syke av å yte kontinuerlig omsorg.

Hva kan vi gjøre i arbeidslivet?

Spørsmålet blir dermed hva arbeidslivet kan gjøre. Det handler først og fremst om ledere som ser hele mennesket, og som tør å spørre hvordan det går hjemme. Det handler om å bygge tillit, slik at medarbeidere våger å være åpne om at de står i en krevende livssituasjon. Når det skjer, åpnes mulighetene for løsninger som fleksibel arbeidstid, hjemmekontor eller midlertidig justering av arbeidsoppgaver. Små grep kan bety mye når hverdagen knaker i sammenføyningene. Og det er langt rimeligere for både arbeidsgiver og samfunn enn konsekvensene av langvarig sykefravær.

God oppfølging av pårørende medarbeidere handler derfor ikke bare om omsorg og empati. Det er også klok personalpolitikk. Når ansatte føler seg sett og støttet, øker lojaliteten og motivasjonen, og fraværet reduseres. Samtidig sparer virksomheten kostnader, kolleger slipper å bære for stor ekstra belastning, og samfunnet får mindre press på sykepengeordningen.

Din medarbeider kan stå i en pårørendesituasjon

Å ignorere pårørendesituasjonen er dyrt, både menneskelig og økonomisk. Å ta den på alvor er en investering som gir avkastning på flere plan. Arbeidslivet må derfor slutte å betrakte dette som et rent privat anliggende. For svært mange arbeidstakere er det en uunngåelig del av livet – og en leder som evner å forstå det, bidrar ikke bare til å styrke medarbeideren, men også til å bygge en mer robust og bærekraftig arbeidsplass.