Naive besvergelser løser ikke problemene med innvandring

De fleste norske politidistrikter har nå problemer med svenske kriminelle gjenger, skriver Anders Magnus. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB

Kriminelle klaner, segregering og manglende sysselsetting er problemer som ikke forsvinner med besvergelser om hvor bra alt er.

Jeg er glad for at Rajee Sivam tar til motmæle mot mitt innlegg om at «Innvandring ikke er forenlig med en velferdsstat» i Aftenposten 19. august. Jo mer debatt om temaene jeg tar opp, jo bedre. Foreløpig ser det ut til at de fleste politikerne skygger banen, formodentlig fordi de ikke tør å kaste seg ut i dette brennbare feltet.

Sivam skriver at « Fakta viser at Norge har tjent godt på innvandring og inkludering». Han henviser ikke til hvor disse «fakta» skal komme fra, og det tror jeg heller ikke han kan. De få forsøkene på å lage innvandrerregnskap for Norge har vist at innvandrere fra ikke-vestlige land koster mer enn de bidrar med.

Lav sysselsetting fra Asia og Afrika

I hvor stor grad innvandrere er sysselsatt og bidrar til fellesskapet, er svært avhengig av hvor de kommer fra. Arbeidsinnvandrere fra Europa har høy sysselsetting. Det har også innvandrere fra Polen, Sri Lanka og Chile. Flyktninger og innvandrere fra Asia og Afrika har mye lavere sysselsetting, særlig fra land som Afghanistan, Syria, Irak og Somalia. Blant kvinnelige flyktninger fra Somalia og Syria var i 2024 bare 7 og 9 prosent sysselsatt i en heltidsstilling. Vær også klar over at i Statistisk sentralbyrås tabeller regnes man som sysselsatt dersom man arbeider én time i uken.

Sverige ligger bare litt foran oss

Mitt hovedpoeng var likevel å advare mot hvordan kriminelle klaner fra hovedsakelig muslimskdominerte samfunn truer velferdsstaten ved omfattende stjeling av fellesskapets ressurser. En moderat og fornuftig debattant som Sylo Taraku skriver på sin Facebook-side i et svar til Øystein Sjølies innlegg at «Klanrelatert gjengkriminalitet i Sverige er et reelt og viktig problem, og absolutt noe vi må være på vakt mot her hjemme. Men slike problemer i Sverige gir ikke grunnlag for så vidtrekkende konklusjoner om innvandring her i Norge.»

Det samme vil trolig skje her som i Sverige dersom ikke politikerne gjør tiltak som kan forhindre en slik utvikling. Gang på gang har vi sett at svenskenes problemer kommer raskt sigende over grensen. De fleste norske politidistrikter har nå problemer med kriminelle svenske gjenger. Å påstå at dette ikke er klanbaserte strukturer bare fordi det norske politiet ikke har ressurser nok til å etterforske dem, er i beste fall svært naivt.

Økende segregering

Religiøst dominerte klaner fører også til økt segregering i vårt naboland.

I en kronikk i den svenske avisen Expressen skriver Sofie Løwenmark at man i den politiske debatten stort sett snakker om integrering. Men i virkeligheten vokser det frem et parallellsamfunn i all stillet:

«I muslimske og arabiskspråklige grupper på sosiale medier blir det tydelig. ... Man vil styrke den muslimske gruppen, ikke samfunnet som en helhet. Islamisten Amanj Aziz ... argumenterer for at muslimer ... må anvende økonomien for å styrke det muslimske fellesskapet. De oppfordres til å sjekke om et «søsken» tilbyr en vare eller tjeneste man trenger, i så fall skal man handle der. Bedriftseiere skal bare ansette andre muslimer og aktivt støtte moskeer og muslimske foreninger gjennom rabatter, lokaler eller jobbtilbud.»

Virkeligheten har innhentet kritikerne

I 2016 og 2017 laget kollega Mohammed Alayoubi og jeg flere reportasjer fra Sverige og Oslo Øst om problemer med kriminalitet i innvandrertette bydeler. Den gang fikk vi kjeft og utskjelling rundt baut i norsk presse og i de fleste politiske partier. Nå har de fleste satt denne kritikken i halsen. Virkeligheten har innhentet dem.

Det er viktig å trekke frem utviklingen i Sverige. For ennå har vi tid til å endre situasjonen og få et bedre og tryggere samfunn her enn det svenskene har klart. Men da må vi aller først erkjenne at fortsatt innvandring fra klanbaserte samfunn om få år vil true velferdsstaten.