Nå trenger også de med egen bolig, bil og fast inntekt hjelp fra Nav

1 month ago 36



– Gjeldsbyrden er stor hos mange og dyrtiden påvirker alle.

Det sier Ågot Elise Vatnedal som er avdelingsdirektør ved Nav Sandnes. Den siste tiden er det mange som har tatt kontakt med Nav om pengeproblemer.

Ågot Elise Vatnedal er avdelingsdirektør ved NAV Sandnes

Ågot Elise Vatnedal.

Foto: Marte Skodje / NRK

Økte kostnader gjør hverdagen utfordrende for mange – også for de med egen bolig, bil og god jobb.

De tar kontakt fordi de sliter økonomisk. Det som er annerledes nå i forhold til tidligere er at flere av dem har arbeid.

Vatnedal forteller at det er en god del, som aldri før har hatt behov for hjelp fra Nav, som nå strever med å få det til å gå rundt, rent økonomisk.

Tendensen er tydelig for spesielt de to til tre siste årene.

Hva er det som gjør at disse trenger hjelp fra Nav?

Utgiftene er for store, i forhold til inntekt. Det er så enkelt og så komplisert. Og så er det da å finne ut, gjerne i sammen med Nav, hva en kan ta ned av utgifter, svarer hun.

Større utgifter til både strøm, bolig og mat har gitt mange nordmenn økonomiske bekymringer.

Nå ringer flere Nav sin nasjonale gjeldstelefon.

Tall NRK har fått viser at totalt 72.134 personer tok kontakt med gratistjenesten i fjor.

I januar i år har nesten 12 prosent flere ringt og bedt om hjelp, sammenlignet med samme måned i fjor.

Har du måttet endre vaner på grunn av dyrtid?

Godt voksne strever mest

– Det er ikke noe særskilt for oss i Sandnes. Generelt på landsbasis så er det større behov for disse tjenestene nå.

Det sier Vatnedal som mener dyrtid rammer langt flere enn det kanskje mange tror. Frykten er at folk skal bære på de tunge tankene alene.

Hun mener åpenhet kan bidra til å unngå skam.

– Jeg tror alltid at økonomiske problemer, inntil en hvis grad, har vært skambelagt. Men det er et poeng å være litt mer åpen om det og alminneliggjøre at vi alle syns at det er en krevende dyrtid å leve i, sier hun.

Det er godt voksne over 40–50 år, som sliter mest med økonomien, ifølge Nav.

Sveip og les hva disse tenker om dyrtid:

  •  Bjartur Bjartsson

    Marte Skodje / NRK

    Bjartur Bjartsson

    – Du kjenner det jo, du må kutte inn på litt andre goder.

    – Hvor merker en det best?

    – Både på renten, på lånet og strømprisene. Det er egentlig totalpakken som du kjenner.

    – Har du måttet endret på noe for å få det til å gå rundt?

    – Nei, jeg kan ikke si det. Men du kikker litt mer på priser og er mer bevisst.

  • Petter Gravås

    Marte Skodje / NRK

    Petter Gravås

    – Man må jo snu litt mer på kronen og se på hva som er blitt dyrere og ta litt grep i forhold til det.

    – Har du måttet lagt om på noe?

    – Ja, vi ser litt på strømforbruket i huset og vi må se litt på forsikringsavtaler og andre ting for å snu litt mer på kronen.

    – Hva er det som påvirker deg mest?

    – Det er summen av alt. Man må ta grep der det gir mest kroner spart.

  • Jytte Birch Emmerhoff

    Marte Skodje / NRK

    Jytte Birch Emmerhoff

    – Jeg kjenner at prisene har økt, det er klart vi gjør det. Jeg er litt mer nøye på hva vi kjøper, for eksempel er fisk veldig dyrt.

    – Har du måttet lagt om hverdagen for å få det til å gå rundt?

    – Nei.

    – Hva er det som river mest: bolig, strøm eller mat?

    – Det er nok mat.

  • Johannes Thulin Kay

    Marte Skodje / NRK

    Johannes Thulin Kay

    – Jeg driver i serveringsbransjen og vi merker det veldig på eget innkjøp og hos våre gjester, ingen tvil om det. Det påvirker alle og det påvirker meg selv.

    – Hvordan merker du denne dyrtiden?

    – Jeg merker det ved at huslånet trekker mer for hver måned, så da er det litt mindre å rutte med. Men vi klarer oss fint.

    – Er det vanskelig å få det til å gå rundt?

    – Nei.

  • Kari Skauge Brynjulfsen

    Marte Skodje / NRK

    Kari Skauge Brynjulfsen

    – Du merker jo at prisene stiger. Det merker du veldig godt. Du er ute og spiser, det er dyrere og en del matvarer er dyrere, spesielt sjokolade.

    – Har du måttet gjøre endringer for å få det til å gå rundt, rent økonomisk?

    – Nei, jeg har god pensjon og det har mannen min også.

  • Christer Søderlind

    Marte Skodje / NRK

    Christer Søderlind

    – Du merker en total av det. Du har mindre til rådighet enn det du hadde før og du må gjerne kutte på litt hverdagsluksus. Kanskje litt mindre av å spise ute og kanskje litt mindre aktiviteter og sånn.

    – Har du måttet endre noen vaner?

    – Du blir bevisst, du tenker deg om to ganger på butikken. Altså den ekstra sjokoladen eller den ekstra tingen. Du tar kanskje ikke den med deg.

  • Hannah Halvorsen

    Marte Skodje / NRK

    Hannah Halvorsen

    – Vi har vært ganske fornuftige fra starten. Nå har vi akkurat fått barn, eller for seks måneder siden, så jeg kjøper mye brukt til han. Det er veldig lurt å få gode ullklær til en grei pris.

    – Tenker du over prisene?

    – Det gjør jeg absolutt. Vi merker jo at matprisene har gått opp. Så da er det gjerne slik at vi må prioritere ned andre ting også.

Dobbelt så mange søknader

Nå merker også Namsfogden at flere ikke klarer å betale regningene sine.

Mange ber om hjelp til å lage avtaler med kreditorer.

Det er både forbrukslån og det er kredittkort. Det er blanding av forskjellige ting.

Det sier Susanne R. Roalkvam som er seksjonsleder for gjeldsordning i Stavanger og Sandnes.

Gjeldsordning er for at folk skal få bedre kontroll på økonomien sin.

I løpet av årets første måned fikk Namsfogden i Rogaland dobbelt så mange søknader om gjeldsordning, sammenlignet med samme måned i fjor.

– I januar mottok vi 47 søknader og i fjor januar mottok vi 23 søknader. Vi har ikke hatt så høye tall før, i løpet av én måned, sier Roalkvam.

På landsbasis er økningen for samme periode nesten 50 prosent, fra 352 saker i januar i fjor til 524 saker i januar år.

Enkelte ber om hjelp for andre gang.

Det er jo veldig alvorlig når vi får så mange flere søknader. Det vil jo si at det er mange flere familier som sliter i samfunnet. Så det er ikke en god utvikling, sier Roaldskvam.

Susanne Røsholmen Roalkvam er seksjonsleder for gjeldsordning ved Sør-Vest politidistrikt, Namsfogden i Stavanger-Sandnes

– Namsfogden hjelper folk med å lage avtaler med kreditorer, sier Susanne R. Roalkvam.

Foto: Marte Skodje / NRK

Nylig kom en lovendring som gir større muligheter for at en kan få gjeldsordning flere ganger.

– Hvem er det som trenger denne type ordning nå?

– Det er alle i samfunnet. Du kan tjene en million eller 200.000 kr og fortsatt trenge gjeldsordning. Du har brukt mer enn det du har hatt i inntekt og kanskje klart å holde unna, lenge. Og så rakner alt, sier Roalkvam.

Publisert 20.02.2025, kl. 18.30

Read Entire Article