Nå skal Konkurransetilsynet finne ut hvor store de er

I 2022 sluttet analysebyrået Nielsen å offentliggjøre hvor store butikkjedene i Norge er. Nå har regjeringen pålagt Konkurransetilsynet å hente inn tallene. Fra nyttår skjer det.

Hvem er størst? Markedstall har vært holdt skjult for offentligheten de siste årene. Nå har regjeringen bestemt at tallene skal frem i lyset. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

For øyeblikket er det ingen byråkrater, politikere, journalister eller vanlige kunder som vet nøyaktig hvor stor markedsandel Norgesgruppen har av det norske dagligvaremarkedet.

Eller Rema eller Bunnpris, for den del.

Konkurransetilsynet sa i mars i år at de famler i blinde når de skal se aktørene i kortene – og at det er problematisk. Coop har lenge ment at disse tallene bør være offentlig tilgjengelig informasjon.

Siden 2021 har de ikke vært det.

Frem til da, ble tall fra private NielsenIQ (NIQ) brukt. Men fra 2022 ble bare deler av informasjonen offentliggjort.

Tallene som viste hvor store for eksempel Norgesgruppen og Kiwi var, manglet.

Konkurransetilsynet henter tallene

Nå er det besluttet at Konkurransetilsynet selv kommer til å hente disse tallene fra kjedene. Det kommer frem i årets statsbudsjett.

Der står det:

«Det er besluttet å gi Konkurransetilsynet i oppdrag å gjennomføre årlige kartlegginger av egne merkevarer og andre merkevarekategorier, selskapsstrukturer og markedsandeler i dagligvarebransjen.».

– Ja, vi skal hente inn disse tallene, bekrefter avdelingsdirektør Beate Milford Berrefjord overfor Aftenposten.

Hun jobber i avdelingen for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet og har ansvaret også for dagligvarehandelen.

Får trolig fasiten etter jul

– Vi har ikke bestemt oss for hvordan vi gjør det, hva som skal være med i grunnlaget ennå. Men vi håper at tallene kan være ute i offentligheten på nyåret, sier Berrefjord.

Regjeringen skriver i statsbudsjettet at når NielsenIQ ikke lenger offentliggjør disse tallene, svekker det myndighetenes og kundenes tilgang på viktig informasjon om bransjen.

Regjeringen har gjennom de siste årene satt hele dagligvarebransjen under lupen. Konkurransetilsynet har i flere runder fått mer ressurser for å undersøke bransjen.

Blant tingene tilsynet har sett på den siste tiden, er blant annet prisingen av matvarer, konkurransesituasjonen, innkjøpspriser og lønnsomhet.

Videre ser de på distribusjon, etableringshindre og rabattstrukturer i bransjen.

– Vi har en del å gjøre for tiden, sier Berrefjord.

Nå går de i gang med å kartlegge hva som skal være med i de nye tallene. Tidligere har det kun vært markedsandelene til dagligvarekjedene.

Berrefjord ser imidlertid ikke bort fra at det kan være gode grunner til å ta med butikker som Normal og Europris, samt selvstendige frukt- og grøntbutikker.

De tradisjonelle matkjedene har lenge ment at slike aktører bør telle med.

– Det er viktig at man tar med hele markedet og ikke bare deler, om man skal lage en relevant markedsanalyse, sier kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud i Norgesgruppen.

Da Aftenposten skrev om problemstillingen i mars, sa kjeden at de ønsket at også kiosker, grensehandel og restauranter burde med i en markedsoversikt.

Coop fornøyd

Coop har flere ganger tatt til orde for at markedsandel-tallene bør være offentlige.

Nå er de glade for at regjeringen ber tilsynet hente inn disse tallene.

– Samtidig håper vi dette innebærer at regjeringen også vil legge frem tall på utviklingen på leverandørleddet, sier direktør for politikk og myndighetskontakt Ingvill Størksen i Coop.

Hun vil også ha flere tall på bordet:

– Vi ser at flere, store leverandører har markedsandeler på over 70, 80 og til og med 90 prosent på sentrale varelinjer. Skal politikerne sikre en sunn konkurranse i dagligvarebransjen, må også leverandørene under lupen, sier hun.