Nå har vi fått et skikkelig spark i baken

De to økonomiske kjempene, USA og Kina, kommer til å konkurrere hardere enn noensinne mot hverandre – der krigen om teknologi vil stå sentralt.

Med en ny president på vei inn i Det hvite hus, som har lovet handelskrig og høye tollmurer – kan det rett og slett bli krise for et Europa som sakker så til de grader akterut.

– Hvis det hastet før, for Europas stagnerende økonomi, haster det enda mer nå, sa tidligere sentralbanksjef Mario Draghi til Politico denne uken.

Ser virkelig ikke bra ut

Og når man går inn i tallene, ser det virkelig ikke bra ut for Europa. Selv om Norge ikke er en del av EU, er vi likevel en del av Europa - og deler mange av de samme utfordringene.

Inntekten per person, som er et av de viktigste målene på levestandard, er en tredjedel lavere i EU enn i USA. Hovedgrunnen er lavere produktivitet i Europa.

Når vi ser på store, ledende selskaper, viser det seg at spesielt produktivitet og innovasjon har utviklet seg svært ulikt på hver side av Atlanterhavet. Ifølge IMF har markedsverdien på børsnoterte selskaper i USA mer enn tredoblet seg siden 2005, mens den i Europa kun har økt med 60 prosent.

Forskjellen kan forklares med en stor forskjell i produktiviteten på tvers av bransjer, men spesielt innen teknologisektoren. Siden 2005 har produktiviteten hos amerikanske teknologiselskaper økt med nesten 40 prosent, mens den i Europa nesten ikke har endret seg.

USA vinner alt

Det er bare å se på listen over de aller største teknologiselskapene. Selskapene Apple, Microsoft, Nvidia (som lager brikker brukt i kunstig intelligens), Meta, Amazon, Alphabet og Tesla går under navnet «magnificent seven» og er alle amerikanske. For å illustrere utviklingen så har disse selskapene gått fra å være mindre enn 5 prosent av oljefondet i 2017 – til 12 prosent nå.

Ser man på størrelsen på norske selskaper, så er det kun to selskaper igjen i Norge som er blant de 30 største børsnoterte selskapene i Norden. Før finanskrisen, altså i 2008, var det syv norske selskaper på denne listen ifølge DN. Svenske Spotify er mer verdt enn Equinor.

I teknologikrigen er det nemlig én regel som gjelder: vinneren tar alt. De som har de sterkeste plattformene, tar mesteparten av gevinsten.

En viktig årsak til denne forskjellen er at amerikanske bedrifter investerer mye mer i innovasjon. I USA bruker selskaper i gjennomsnitt dobbelt så mye på forskning og utvikling, som andel av salget, sammenlignet med europeiske selskaper.

Det er også færre oppstartsselskaper i Europa, og av dem som eksisterer, vokser altfor få raskt nok til å bli store selskaper. I USA sysselsetter de raskest voksende, nye selskapene seks ganger flere mennesker enn tilsvarende selskaper i Europa. Det er lett å se at med færre vellykkede oppstartsbedrifter blir det også færre store og produktive selskaper senere.

I stedet har Europa en stor andel små bedrifter med lav vekst.

Et kontinent på villspor

Den tidligere europeiske sentralbanksjefen, Mario Draghi, la i høst frem en omfattende rapport som pekte på store utfordringer for europeisk økonomi – og mulige løsninger. Rapporten ble av Politico omtalt som «full av gode hensikter» med mål om å «reparere et kontinent på villspor»

«Og selv om visjonen er modig, er de politiske tiltakene praktisk talt umulige», konkluderer de.

Det var noe veldig presist, men også veldig trist, ved Draghis bilde på situasjonen:

«Vi deler denne kaken, som blir mindre og mindre – med færre mennesker».

På grunn av en aldrende befolkning er det ventet at Europa kommer til å miste rundt 2 millioner arbeidstakere årlig, innen 2040.

Mangler penger og samarbeid

Men hvordan kom Europa egentlig så til de grader på villspor?

Det internasjonale pengefondet (IMF) har i flere rapporter pekt på noen grunnleggende utfordringer i det europeiske samarbeidet, som holder den økonomiske veksten nede.

Selv om det europeiske markedet ligner på det amerikanske, er EU fortsatt veldig splittet opp. Handelen mellom EU-land er omtrent halvparten så stor som mellom delstater i USA. Derfor får ikke europeiske bedrifter de samme stordriftsfordelene, som er spesielt viktig i teknologibransjen – hvor rask vekst og skalering er nødvendig for å lykkes.

Det er også vanskeligere å skaffe penger i Europa. De siste tjue årene har amerikanske børsnoterte selskaper utstedt omtrent dobbelt så mye egenkapital i forhold til sin størrelse, sammenlignet med europeiske selskaper.

Egenkapital er viktig for å kunne investere i ting som patenter og varemerker, som ikke kan brukes som sikkerhet for banklån. Å finansiere gjennom gjeld kan også være kostbart, spesielt for nye selskaper, siden rentene ofte er høyere. Risikokapital kunne hjulpet disse bedriftene, men risikokapitalmarkedet i EU er bare en fjerdedel av størrelsen på det i USA.

Tollmurene kommer

Europeiske ledere var raskt ute med å både gratulere og love samarbeid med USAs fremtidige president Donald Trump.

Det på tross av at de fleste, med unntak av land som Italia og Ungarn, har vært både skeptiske og redde for konsekvensen av en republikansk seier. For hva vil dette bety for Europa?

Trump har allerede lovet å innføre importtoll på 10 eller 20 prosent, som åpenbart vil bety en gigantsmell for den europeiske importindustrien – dersom den blir gjennomført.

På et valgkampmøte i Pennsylvania før valget sa han at EU vil måtte «betale en høy pris» for ikke å kjøpe nok amerikanske varer hvis han vinner valget.

«Jeg skal si dere, EU høres så fint ut, så herlig, ikke sant? Alle de hyggelige, små europeiske landene som kommer sammen», sa han.

«De kjøper ikke bilene våre. De kjøper ikke landbruksproduktene våre. De selger millioner av biler i USA. Nei, nei, nei, de kommer til å måtte betale en høy pris,» sa han.

Mangler penger, ikke idéer

Europa står ved et veiskille. Mens vi har stått og sett på, har teknologigiganter på andre siden av Atlanterhavet tatt markedsandeler og drevet innovasjonen i et tempo vi ikke er i nærheten av å holde tritt med.

Denne uken var MIT-professor Scott Stern på Norgesbesøk. Han sa at det ikke manglet gode idéer og bedrifter her, men at det mangler kapital til å få dem til å vokse seg store nok.

Mangel på penger? I Norge?

Det høres kanskje rart ut, men det er nettopp i den fasen der selskaper skal skalere opp, at de ikke overlever. For i tillegg til mangel på risikovillig kapital, gjør både formuesskatten og exit-skatten det svært krevende for norske gründere å lykkes.

Formuesskatt er innført for å sikre skatt fra de aller rikeste, og er ment som et utjevningstiltak.

– Det er veldig få land i verden som har formuesskatt. Det er en absolutt katastrofe for gründere, sa han, til applaus i salen.

– Selv om Norge er lite, betyr det ikke at man ikke kan være en global leder. I Boston, der vi er mye mindre enn Norge, produserer vi langt flere internasjonale oppstartsbedrifter.