Nå faster mange – slik unngår du å bli syk

– Ja, jeg tenker på helsa, sier Oman Suleiman Alsahar.

Han gjør som tusener i Norge akkurat nå: Faster.

For Alsahar er det åpenbart at fasten ikke skal skade helsa hans. Kona hans har en kronisk sykdom, så hun faster ikke.

Men ikke alle er like bevisste. Mens mange hyller fasten som en åndelig renselse, advarer leger om helsefarene.

Faste kan være direkte helseskadelig for store deler av befolkningen.

Leger ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus ser økning i både syreforgiftning, nyresvikt og fallskader under ramadan.

Spesielt utfordrende er ramadan, for da er det ikke tillatt å ta inn noe form for væske. De kristne som faster har lov til å drikke.

Advarer om «medisinfellen»

– Å ikke drikke vann, er en veldig belastning for kroppen i den perioden. Du kan få akutt nyresvikt, og ende opp på sykehus.

Kristian Høines er fastlege i Sola og medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet, og forteller at faste dramatisk endrer hvordan medisiner virker i kroppen.

– Det er en tikkende bombe for nyrene. Mange tror faste er ufarlig og til og med sunt, men ved kronisk sykdom må du avklare med legen din.

Farlig på få timer

– Har du diabetes eller kronisk nyresykdom, kan det å ikke spise og særlig ikke drikke, gjøre noe med balansen i kroppen din som kan være farlig. Selv på få timer, sier Høines.

Så hvordan står det til – er helsen tema under fasten?

Høines faster selv hver dag fram til lunsj, og gir tommel opp for både religiøs og periodisk faste. Men, du må være frisk.

Han forteller at leger kvier seg for å snakke om religion, og pasienter kvier seg for å fortelle at de faster. Og dette gjør at viktig medisinsk veiledning uteblir.

– Enkelt sagt: Har du type 1 diabetes, er alvorlig hjerte- eller nyresvikt, gravid eller syk, da bør du ikke faste.

Mindre tabu

– Å lytte til legen er i tråd med Koranen, men det sosiale presset for å «være som alle andre» kan overskygge den teologiske fornuften.

Rania Alnahi er muslimsk samtalepartner med teologisk bakgrunn i helsevesenet. Hun forteller om større åpenhet om helse nå enn før.

– Jeg opplever at det er mindre tabu å snakke om at kroniske lidelser eller akutt sykdom gjør at man må avstå fra fasten.

Hun sier helsen i økende grad tas på alvor teologisk, men at kultur og tradisjon ofte kan «trumfe» helse.

Rania er selv midt i fasten, og har et par gode råde til andre.

– Man må fokusere på næring, ikke bare på å bli mett.

Hun sier hun selv velger å prioritere mat med proteiner, og matvarer som egg, nøtter, fisk, frukt og grove kornprodukt.

Hun har også valgt å trappe ned på kaffeforbruket i forkant av ramadan.

– Jeg får kaffeabstinenser, og jeg syns det er vanskelig å slutte med kaffe i tillegg til å faste.

Hun peker også på at det svært viktig å holde seg hydrert. Selv drikker hun mye væske på morgenen før solen står opp.

– God væskebalanse er viktig for å unngå hodepine og konsentrasjonsvansker.