Det skjer store endringer på norske fotballbaner de neste årene.
EU forbyr bruk av gummigranulat på kunstgress fra 2031. Det betyr at tusenvis av baner i Norge må legges om. Hvert år havner flere tusen tonn av disse små plastbitene i naturen. De følger med regnvann, ender i bekker, sjøer og til slutt i havet. Det er ikke holdbart – verken for miljøet eller framtida.
Derfor har regjeringen nå lansert en nasjonal handlingsplan for å fase ut gummigranulat. Den peker ut retning og bidrar til løsninger for klubber og kommuner. Det er bra, for slike krav kommer ofte brått på. Nå får vi tid til å omstille oss på en god måte.
Gjennom planen får kommuner og idrettslag hjelp til overgangen – med støtteordninger, testing av miljøvennlige alternativer og veiledning om nytt regelverk. Ikke ulikt prosjektene i Randesund. For enten vi vil eller ikke, så vil dette bli en realitet om få år. Norges Fotballforbund stiller også opp med egne midler for å sikre at alle får mulighet til å være med i omstillingen. Dette er god, praktisk politikk – en plan som gjør det mulig å kombinere engasjementet på banen med omsorg for naturen rundt.
I Agder har vi mange kunstgressbaner som brukes av barn, unge og voksne året rundt. Noen er allerede i ferd med å bli fornyet, mens flere står klare for rehabilitering. Det er viktig at også disse banene får samme mulighet til å søke om midler og delta i overgangen. Sørger vi for det, står vi sterkere sammen når kravene trer i kraft.
Dette er et eksempel på hvordan vi bør møte nye krav – ikke med motstand, men med løsninger. Når staten legger til rette, fotballen engasjerer seg og lokalsamfunnene følger opp, viser vi at miljøansvar og aktivitet kan gå hånd i hånd.
Vi vil fortsatt ha levende idrettsmiljøer, bare med mer miljøvennlige baner. Det er en god utvikling. Vi gjør dette for barna og ungdommene som spiller i dag, for breddeidretten som samler tusenvis hver uke – og for miljøet vi alle deler og er en del av.