Nå er det lastebilenes tur

Det bygges for at du skal bo, jobbe, lære, trene, handle og leve. Det kjøres for at du skal kunne handle, møblere og spise. Og mens noen bygger og kjører for deg, rammer ekstremværet stadig oftere og stadig nærmere. Klimaendringene er her allerede, klimakrisen må begrenses, og det haster.

Utslippene må ned. Transport står for en stor del av klimagassutslippene, og må dermed også være en viktig del av løsningen. Hvert tonn karbon vi ikke slipper ut, gir oss en litt tryggere fremtid. Skal vi sikre gode liv også for de som kommer etter oss, må vi kjøre og bygge litt mindre og mye smartere. Men vi trenger også utslippsfri teknologi til det som fortsatt skal fraktes, bygges og restaureres.

Mye går i riktig retning. Nesten alle som kjøper ny bil, velger nå elbil. Fortsatt er tre fjerdedeler av bilene på veien fossilbiler, men pilene peker i riktig retning. For hver familie som går fra fossilt til fornybart, går utslippene ned. Over 90 prosent av nybilsalget nå er elektrisk. Også på bybusser har vi gjort store fremskritt. Nesten sju av ti nye busser som har rullet ut på veiene hittil i år, går på strøm, i sommer kom 100 av dem ut på veiene i Agder.

Varebilene ligger bak, men stadig flere av dem er også uten utslipp. En raskere innfasing av nullutslippsteknologi og biogass i varetransport kan kutte utslippene med en million tonn mer i 2030. Både avgiftspolitikken og offentlige innkjøp av elektriske varebiler skal bidra til dette. For de fleste vil elektrisk varebil over tid være billigere enn diesel, når alle kostnader regnes inn. De siste årene har også stadig flere elektriske modeller firehjulstrekk, og begrensninger på nyttelast, rekkevidde og tilhengervekt er stadig mindre.

Nå er det lastebilenes tur, og ikke minst vanlige lastebileiere. Mange store transportører, som Posten og ASKO, har gått foran og kommet langt i å bytte ut fossile lastebiler med elektriske. Det er viktig at store aktører med både finansielle muskler og egne lademuligheter går foran, og det er liten tvil om at disse aktørene har bidratt til teknologiske forbedringer hos lastebilprodusentene. Nå må flere komme etter. Blant annet fordi det kommer til å bli strengere krav fra kundene deres. Fra i år skal offentlige innkjøp vektlegge klima og miljø med 30 prosent. Fra 2022 stiller staten krav om at alle statlig eide virksomheter skal lage troverdige planer for hvordan de skal kutte alle utslipp innen 2050.

Selv om teknologien er klar, koster de elektriske lastebilene fortsatt betydelig mer enn sine fossile alternativ. De fleste lastebileiere i Norge har få biler i små virksomheter, og er avhengige av offentlig tilgjengelige ladestasjoner og støtte til innkjøp dersom de skal kunne velge utslippsfritt. Lastebileiere kan søke støtte for opp til 60 prosent av merkostnaden ved å velge en lastebil uten utslipp. For at flere av disse skal våge å sende elektriske lastebiler ut på langtur, trenger vi også flere ladestasjoner for tunge kjøretøy. Gjennom Enova gis det nå støtte til underveislading for tunge kjøretøy og til bedrifter som etablerer ladere for tunge kjøretøy. Så langt i 2024 er det gitt støtte til lading på 42 steder over hele landet. Vi trenger også flere og bedre raste- og døgnhvileplasser langs veinettet, der sjåførene kan både hvile og lade.

Sånn er det med mange gode klimaløsninger. Flere deler må på plass, helst samtidig. Det hjelper ikke å få støtte til å bytte bil hvis du ikke får ladet. Og det er dumt å investere i ladere hvis ingen skal bruke dem. Men når både biler og lading er på plass, er det få som vil tilbake.

En betydelig andel av utslippene kommer også fra byggeplasser. Hvis vi klarer å gjøre maskinene og utstyret som brukes på disse byggeplassene fossilfrie, vil det føre til store utslippskutt. En utslippsfri byggeplass er også en byggeplass med mindre støy og eksos. Det gir en bedre arbeidsplass for dem som jobber der og hyggeligere nabolag for alle omkring.

Derfor finnes det også støtteordninger for utslippsfrie anleggsmaskiner og ladestasjoner. Også her er nye løsninger i ferd med å rulles ut, som mobile ladeenheter og stadig bedre elektriske gravemaskiner. Offentlige innkjøp spiller en viktig rolle her også. I august sendte regjeringen på høring en bestemmelse som gir kommuner mulighet til å stille krav om å begrense klimagassutslipp fra bygge- og anleggsplasser. Statens vegvesen planlegger også å kreve nullutslipp av klimagasser for nye veiprosjekter som lyses ut fra 2027.

Jo mer vi etterspør, bruker og gjør erfaringer med ny teknologi, jo raskere utvikles og forbedres den, og jo flere kan bruke den. Støtteprogrammer og reguleringer kan bidra, men er ikke nok. Vi trenger også entreprenører og byggherrer som ser etter nye løsninger, vi trenger kommuner som er villige til å gå foran, og vi trenger forbrukere og innbyggere som forventer begge deler. Til det beste for alle.