Nå endres pensjonen din. Dette må du vite.

Personlig er pensjonsdrømmen å bli Granca-pensjonist. Å ha en pensjonsdrøm i 20-årene er kanskje ikke så vanlig. Pensjon er noe som angår oss alle, men som kanskje ikke interesserer mange av oss før vi begynner å nærme oss 60-årene. Derfor skal jeg være veldig kort, og gi dere kun de tingene som alle bør være klar over.

Tidligere i år vedtok Stortinget «Pensjonsforliket», noe som betyr mye for din fremtidige pensjonstilværelse og inneholder viktige endringer som vil treffe oss alle – og jo yngre du er jo hardere treffes du!

1. Du må jobbe lengre før du får bli pensjonist

Den aller største endringen er justering av pensjonsalderen – altså tidspunktet du får lov til å ta ut pensjon. Denne alderen vil fremover bli levealdersjustert, som betyr at den skrus oppover etter hvor lenge det er forventet at vi skal leve. Dette betyr at alle som er født etter 1964 må jobbe litt lengre enn de som er født før. Justeringen skjer med cirka et år lengre i jobb for hvert 10. år.

Er du født i 1974 må du jobbe til du er 68, er du født i 1984 må du jobbe til 69, 1994 til 70, 2004 til 71 og så videre.

2. Bedre ordninger til de som ikke kan stå løpet ut

En annen endring er innføringen av en «sliterordning» og justering av uførepensjon.

Sliterordningen er for de som av ulike grunner ikke kan stå i jobb til den nye pensjonsalderen. Disse skal kunne gå av litt tidligere, og motta en liten ekstra pensjon. Hvem som skal omfattes av en slik ordning er fortsatt ikke klart.

Justeringene av uførepensjon gjelder for hvor lenge uførepensjonen skal gi opptjening av alderspensjon, og når man skal få gå over fra uførepensjon til alderspensjon. Her innføres en delvis skjerming for levealdersjusteringen, men detaljene er ikke klare.

3. Økning av «minstepensjon» - nå kalt garantipensjon

Det nye pensjonssystemet vil ikke lengre ha minstepensjonister, men de som har oppspart minst pensjon gjennom livet vil motta et garantipensjons-tillegg som sikrer de en minimumspensjon. Nivået på denne garantien vil fremover justeres etter folketrygdens grunnbeløp, som igjen justeres etter blant annet inflasjon og lønnsvekst. Endringen gjøres for at de med lavest pensjonsopptjening skal være sikret et pensjonsnivå i fremtiden som følger den generelle veksten i samfunnet.

Litt ekstra:

I tillegg til disse tre hovedpunktene inneholder også pensjonsforliket en enighet om å øke makstaket for individuell pensjonssparing (IPS), et forslag om å utarbeide en informasjonsstrategi for å hjelpe folk å forstå og ta kloke valg knyttet til pensjonen sin, og en evalueringsplan som hvert tiende år skal se på konsekvensene av endringene og eventuelt justere kursen fremover.

Det betyr at det eneste som er sikkert for pensjonen din er at dette ikke er siste gang den blir endret. Men det betyr også at du allerede i dag kan gjøre enkle, smarte grep for å sikre deg selv best mulig muligheter i fremtiden.

Pass på at pensjonen som spares fra arbeidsgiver forvaltes på en fornuftig måte (logg inn på norskpensjon.no for å sjekke status), spar selv til fremtiden hvis du kan, og ta deg en treningsøkt. God helse og muligheten til å stå lenge i jobb, er nok den billigste «pensjonsinvesteringen» du kan gi deg selv.