Nå blir det lettere for slike bombefly å ta av og lande i Norge

Rullebanen er tre kilometer lang, og arbeidet har pågått i ett år.

Nå er det like før store bombefly, en stor mengde kampfly og massive transportfly på størrelse med en 747 jumbojet kan ta av og lande på Ørlandet hvis det blir nødvendig.

Det handler om å ha en militær flyplass i Norge med ei flystripe som skal være i stand til å håndtere det meste.

– Det gjør at vi kan ta imot alliert forsterkning raskt og i et større omfang, og at vi kan få inn også større transportfly her, sier fungerende sjef ved flybasen, oberstløytnant Tom Christiansen.

Stortinget er oppdragsgiver. Prislappen er på over én milliard kroner, delvis finansiert av Nato.

Rullebanen blir den største i Norge etter Gardermoen.

Dukket opp dynamitt fra krigen

Totalt 10.000 lastebillass med stein og grus er fraktet inn til flybasen for å bygge rullebanen. I tillegg til 100.000 tonn asfalt.

– Det er et veldig stort prosjekt for Forsvarsbygg. Det er ikke mange prosjekter av den størrelsen her, sier prosjektleder Geir Aune.

Forsvarsbygg har stått for jobben hvor det er skiftet ikke bare dekket, men også de underliggende massene.

Et stykke ut i arbeidet ble det full stans. Det dukket opp sprengstoff fra andre verdenskrig i betongdekket som skulle fjernes.

Tyskerne grunnla flybasen, og hadde gravd ned norsk dynamitt i flystripa da de bygde den. De ville ha mulighet til å sprenge rullebanen og ødelegge for andre hvis de måtte gi den fra seg.

– Vi visste for så vidt at det ikke var helt uvanlig med den type sprenglegemer i rullebaner fra krigen, sier Aune.

Det var åtte funn til sammen, og en detektivjobb å finne igjen alt, ifølge ham.

– Det ble litt overraskelser og armer og bein, men vi har taklet den utfordringen godt sammen med Forsvaret.

Deler av anleggsarbeidet ble stanset i perioder, det ble opprettet sikkerhetssoner, og sprengstoffet ble fraktet til et avskjermet sted og sprengt.

– Vi hadde en mistanke om at det var noe her, men ikke i det omfanget som vi omsider fikk fjernet, sier Christiansen.

Flere fly, og større fly

Ørland flystasjon er Luftforsvarets viktigste base. Den er hovedsete for de nye, norske kampflyene F-35.

Det øves mye, med norske fly alene, og med fly og folk fra andre land.

I fjor landet et amerikansk Northorp B-2 Spirit ved kampflybasen. Det er et såkalt Stealth- fly og et svært sjeldent besøk.

– Rullebanen er den viktigste delen for en flybase. Det er den flyene skal ta av og lande på. Desto bedre kvaliteten vi har på rullebanen, desto tryggere blir flyoperasjonene, sier Christiansen.

I mange år har Nato stasjonert store overvåkingsfly av typen Awacs i perioder på Ørland flystasjon, som en fremskutt base for Nato.

Awacs er nå ved Rygge i Østfold mens anleggsarbeidet på Ørlandet foregår.

– 28. november setter vi denne rullebanen full operativ. Det gjør at vi er i stand til å ta imot større fly, og Nato Awacs igjen på Ørland, sier Christiansen.

Viktig for nordisk samarbeid

I fjor skrev lederne for luftforsvarene i de fire store nordiske landene under en avtale hvor intensjonen er at Norden skal kunne opptre som én felles luftstyrke.

Både Norge, Danmark og Finland er i ferd med å bygge opp en egen flystyrke med F-35. Norge har kommet lengst. Sverige har sin egen jagerflytype JAS Gripen.

De fire landene vil samlet etter hvert stå for omkring 250 moderne kampfly.

De kan operere sammen om det som kalles forsvaret av Nordkalotten.

– Fra Ørland er vi i stand til å beskytte hele Norden med F-35. Vi har mulighet til å samvirke og støtte Finland som er vår nye allierte i Nato i øst, og vi kan hjelpe Sverige. Eller vi kan sende fly ut i Atlanteren herfra eller til Finnmark, sier Christiansen.

Det handler om å øve sammen, utveksle erfaringer og kunnskap, og å ha en felles plan.

– Det gir bra trening for oss i integrering av allierte styrker men det gir også god trening for våre egne piloter å operere sammen med andre, og vi slipper ut i verden for å få den treninga. Den treninga kan vi gjøre her fra Ørland.

Pilotene som flyr F-35 må ha en viss mengde flytimer i lufta.

Samtidig med omfattende anleggsarbeid ved basen, har F-35 øvd som vanlig.

– Det som har vært krevende for oss er at samtidig med at vi gjør dette prosjektet så skal vi også ha full styrkeproduksjon med F-35. Det har vi gjort på en mindre parallellbane, sier Christiansen, som er fornøyd med at de har nådd målene for flyprogrammet allikevel.