Mye kritikk mot leger skjules for pasientene

– Det er ikke slik at alle som skriver en omtale av en behandler får den publisert hos oss, sier Lars Haakon Søraas.

Han er gründer og daglig leder av nettstedet Legelisten.no. Her kan pasienter gi en offentlig vurdering av behandlerne sine, blant annet fastleger.

NRK publiserte nylig saken om en fastlege i Rogaland som etter sju tidligere brudd på helsepersonelloven nå blir gransket av Helsetilsynet nok en gang.

• Fylkeslegen mener at vedkommende er en fare for pasientsikkerheten. Louise (35) kom i saken med hard kritikk mot legen etter at samboeren hennes døde i mars.

På Legelisten.no hadde den aktuelle legen nesten bare fått dårlige vurderinger av pasientene sine gjennom flere titalls tilbakemeldinger.

Søraas ønsker ikke å si noe om det finnes mange upubliserte tilbakemeldinger på denne legen.

– Men generelt kan jeg si at en del av de vurderingene som kommer inn til oss ikke kan publiseres. En av avvisningsgrunnene er at vurderingene inneholder anklager om feilbehandling. Andre grunner kan være at de er skrevet i et upassende eller ufint språk.

– Kunne reagert tidligere

Søraas mener tilsynsmyndighetene, i sitt arbeid med pasientsikkerhet, burde være mer fremoverlent og åpne for å bruke informasjon fra ulike kilder, som for eksempel vurderinger på Legelisten.no, for å fange opp helsepersonell som potensielt kan være utrygge for pasientene.

– Dette kan også gjelde upubliserte vurderinger, sier han.

– Hadde tilsynsmyndighetene i større grad tatt i bruk slik informasjon, kunne denne legen tidligere fått nødvendig oppfølging, eller eventuelt blitt fratatt sin autorisasjon raskere, legger Søraas til.

Han har nylig vært i dialog med et statsforvalterembete, Statens helsetilsyn og Helse- og omsorgsdepartementet om problemstillingen.

I et svar fra juni skriver avdelingsdirektør Atle Gøhtesen i Statens helsetilsyn at det ikke er noe som hindrer aktører som Legelisten.no å kontakte statsforvalteren og gi slik informasjon, men bemerker samtidig at «det kan være vanskelig å følge opp slike saker uten klage direkte fra pasienten».

Helsetilsynet viser til at de har mange kilder til informasjon om mulige kritikkverdige forhold utenom pasientene selv. Atle Gøhtesen gir som eksempler på dette politi, media, helsepersonell, arbeidsgivere og apoteker.

– For passivt

– Svarene vi har fått indikerer dessverre en veldig liten interesse for å bruke den typen informasjon som Legelisten representerer i arbeidet med pasientsikkerhet, mener Søraas.

Han forstår at dette er en ny type informasjonskilde som kan være krevende å forholde seg til. Og han skjønner at det er viktige spørsmål knyttet til blant annet personvern som må avklares.

– Samtidig tror vi at man ved å bruke denne typen informasjon kan forbedre pasientsikkerheten. Og god pasientsikkerhet er ekstremt viktig for å bevare folks tillit til det offentlige helsetilbudet, sier Søraas.

Når NRK søker opp informasjon om fastlegen til Louisas samboer på Legelisten.no, står det at han ikke hadde noen registrerte reaksjoner fra Helsetilsynet i perioden 2010 til desember 2023. Louisa gjorde tilsvarende søk.

Samtidig viser NRKs dokumentgjennomgang at den aktuelle legen har en lang liste med vurderinger fra fylkeslegen eller helsetilsynet som handler om at han har brutt helsepersonelloven. Noen av disse sakene har endt med advarsler.

Datatilsynet krever sletting

– Hvorfor er informasjonen på Legelisten.no mangelfull på dette området?

– Utfordringen vår er at vi ikke får tilgang til vurderinger om lovbrudd som ikke blir sanksjonert med en reaksjon. Videre har vi blitt pålagt av Datatilsynet å slette informasjon om reaksjoner etter en viss periode. Advarsler som Helsetilsynet kan ilegge helsepersonell må vi, for eksempel, slette etter tre år, sier Lars Haakon Søraas.

I samråd med en advokat vil Legelisten nå gå en ny runde med Datatilsynet og anmode dem om å omgjøre dette vedtaket.

• Etter en flere års rettsprosess konkluderte Høyesterett i 2021 med at leger ikke skulle få en generell reservasjonsrett mot pasientomtaler på Legelisten.no. Legeforeningen ønsket dette, men tapte i tre rettsinstanser.

Høyesterett mente at allmennhetens behov for informasjon om tilbydere av helsetjenester måte veie tyngre enn hensynet til helsepersonellets personvern.

– Få leger skiller seg ut negativt

Lars Haakon Søraas understreker at hans klare oppfatning er at de aller fleste fastleger i Norge får gode vurderinger av pasientene.

– Vi er heldige i Norge som har veldig mange dyktige fastleger. Det er kun noen veldig få som skiller seg ut i negativ retning, sier han.

Pasient- og brukerombudet maner derimot til forsiktighet ved å slavisk bruke vurderinger fra for eksempel Legelisten.

– Hver lege har 1000–1500 pasienter på lista si, men svært få konsultasjoner ender med kommentarer fra pasienter, og da forteller dette lite om den jobben en lege gjør, sier Jannicke Bruvik som er nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud.

– Men dersom det kommer mange negative kommentarer på en lege, og disse handler om de samme forholdene, så kan det være større grunn til å gi tilbakemeldingene betydning, mener hun.

– Når ombudet får henvendelser fra pasienter, hva handler dette om?

– Det spriker selvsagt, men mange forhold som går igjen relaterer seg til arbeidsoppgaver hos fastleger som tar for lang tid, eller som rett og slett glemmes. Dette avspeiler nok bare et kraftig arbeidspress hos yrkesgruppen, sier hun.

• Er brukeromtaler du finner på nettet ekte? NRK har analysert 250.000 omtaler på ti norske nettsteder.