Musk vil gi amerikanerne det de vil ha: Et nytt parti. Utfordringene starter allerede i partinavnet.

Å starte et nytt parti er vanskelig og dyrt – selv om du har verdens største lommebok.

Søndag lanserte Musk partiet sitt på X etter å ha gjort en meningsmåling blant brukerne om de ønsker seg et parti fra ham. Foto: Dado Ruvic, Reuters/NTB

Å kolonisere Mars er én ting. Å rokke ved et politisk system som har stått støtt i 150 år? Kanskje vanskeligere.

Men verdens rikeste mann vil altså gjøre begge deler.

Sist uke lanserte Elon Musk The America Party på X. Partiet skal «gi friheten tilbake til amerikanerne».

Musk mener topartisystemet (ettpartisystemet som Musk kaller det) må utfordres. Flesteparten av amerikanere er enige.

Så hvorfor er det ingen som klarer å gjøre noe med det?

Stjele republikanere?

Musk hevder på X at det ikke vil være vanskelig å starte et nytt parti. Da har han neppe skjønt hva han faktisk har satt i gang, mener Sofie Høgestøl, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Først og fremst har han en lang ansettelsesprosess foran seg. Å etablere et nasjonalt parti krever å navigere hundrevis av valgkretser i 50 delstater. Tusenvis av ansatte og frivillige skal koordineres. Det er fulltidsjobber. Mange, mange fulltidsjobber.

Så hvem skal få disse jobbene? Og kanskje viktigst av alt: Hvem skal stille som partiets presidentkandidat?

Musk kan strekke ut en hånd til republikanere som er misfornøyde med partiet under Trump. Men det er ikke gitt at de er mindre kritisk til Musk, sier Høgestøl.

De står derfor overfor et valg: Holde ut i et parti de mistrives i eller teste noe nytt med Musk.

Det er ikke lett å prøve lykken hos demokrater heller. For det er ikke lenge siden Musk ble sett på som Trumps høyre hånd.

– Han kan rekruttere politikere med lite erfaring – eller kanskje til og med noen kjendiser, sier Høgestøl.

Når og hvis Musk huker av på dette punktet, står utfordringene i kø. For da gjelder det å få partiet på stemmeseddelen.

Underskrifter. Millioner av underskrifter.

Hver delstat har strenge regler på å få kandidater på stemmeseddelen.

Først må Musk sannsynligvis vurdere å bytte partinavn. I New York er det forbudt å bruke ordet America på et politisk parti.

Så er det underskriftene. Hvis Musk vil stille til valg i alle kongressdistriktene, må han samle inn flere millioner underskrifter. Det krever både tid og penger.

Jobben med å samle inn underskrifter kan koste over 505 millioner kroner, ifølge New York Times.

– Spørsmålet er om han er villig til å bruke så mye penger på dette prosjektet, sier Høgestøl.

Musk har kanskje råd til det, men han har knapt med tid.

– Dette er en prosess som tar flere år. Med 16 måneder til mellomvalg, er det så å si umulig.

Men hvis han løser de praktiske flokene, gjenstår den kanskje største utfordringen.

Velgernes frykt

Alle tredjepartier møter stort sett på samme hinder: Velgernes frykt for å sløse bort stemmen.

På grunn av USAs «winner-takes-allwinner-takes-allI alle USAs stater, utenom Maine og Nebraska, vinner den kandidaten som får flest stemmer i et valgdistrikt – selv om det bare er med én stemmes overtak. Det betyr at bare én vinner, og alle andre kandidater får ingenting. Dette gjør det veldig vanskelig for små partier å få makt. Mange stemmer derfor på et stort parti for å unngå å «kaste bort» stemmen sin.» system, hjelper det ikke om du får mange stemmer, så lenge du ikke får flest.

Velgerne ender ofte opp med å stemme på partiet de er minst uenig med for å hindre at partiet de er mest uenig med vinner.

Over halvparten av amerikanere sier de vil ha et nytt parti, og tredjepartier kan være populære på meningsmålinger.

Likevel svikter velgerne dem når det gjelder.

Men tredjepartier kan påvirke valg ved å stjele stemmer fra de store. I fjor fikk De grønnes Jill Stein kritikk for å svekke Demokratene ved å bli i valgkampen og trekke til seg velgere på venstresiden.

Høgestøl peker på at Musk kan lykkes hvis han satser i delstater der de store partiene er svake. Får han valgt inn noen få kandidater, kan The America Party presse frem kompromisser. Han trenger ikke flertall – bare nok makt til å avgjøre hvem som får det.

Musks X-faktor

Topartisystemet gjør at politisk uenighet skjer innad i partiene, ikke gjennom nye partier.

For å få flere reelle valgmuligheter må valgsystemet endres, sier Høgestøl. 63 prosent av amerikanere vil det, men da må også grunnloven endres.

Derfor kan det være lettere og mer effektivt for Musk å påvirke politikken innenfor de rammene som allerede finnes, påpeker Høgestøl.

Dersom Musks parti ikke blir noe av, er det ikke første gang han lanserer en idé med stor fanfare og senere trekker seg.

– Han har en tung motbakke foran seg. Men han har jo en X-faktor ingen andre som har prøvd tidligere har hatt: Han er verdens rikeste mann.