JA-siden feirer dette fordi det styrker kvinners menneskerettigheter.
Det paradoksale er at jeg med de fleste med meg deler kvinnesynet med disse. Uenigheten oppstår når noen ikke vil tildele barnet i magen de samme rettighetene. Jeg mener det er problematisk å hevde at man sikrer fundamentale rettigheter for mennesker, og ikke anerkjenner at man samtidig fratar noen andre de samme rettighetene i forsøket.
For meg handler dette om når vi skal gi det ufødte liv disse fundamentale rettighetene vi er enig i at mennesker har rett på. Jeg mener livet starter ved unnfangelsen og at disse rettighetene derfor ikke kan bli gitt ved en senere anledning. Der er derfor jeg er i mot en utvidelse av abortloven og mener det er her diskusjonen bør være.
Skal du si at livet starter senere må du argumentere for at det er noe annet enn unnfangelsen som gjør at du kvalifiseres til å være menneske, med de rettigheter som det følger. Her må vi passe oss fra tilegne rettigheter på bakgrunn av egenskaper, dit vil ikke vi som samfunn nærme oss!
Jeg er også bekymret for mulighetene dette vil gi i fremtiden. Da vil vi vite enda mer enda tidligere. Kan vi da sortere etter andre egenskaper eller kanskje til og med etter kjønn? Samtidig må vi sikre støtte og oppfølging til alle kvinner som står eller har stått i en den vanskelige situasjonen abort er.