Hvert år mistes mye fiskeredskap. Det står igjen på havbunnen og bidrar til forsøpling og spøkelsesfiske.
Fiskeridirektoratet har siden tidlig på 1980-tallet årlig rensket kysten for tapte fiskeredskap.
Under årets tokt har Fiskeridirektoratets båt MS «Vikingbank» tatt opp over 1100 garn etter 17 døgn.
Det ligger an til å bli ny rekord. I 2023 var rekorden 1339 garn etter 40 døgn på tokt.
– Dette er på mange måter triste rekorder, sier toktleder Gjermund Langedal på Fiskeridirektoratets båt «Vikingbank».
Årsaken til rekorden tror han finnes i en redusert torskekvote.
– Det er ikke overraskende dessverre. Det er fryktelig triste tall og vitner om at spøkelsesfiske ikke er et problem som hører fortiden til selv i norske farvann.
Det sier Fredrik Myhre marinbiolog ved WWF, Verdens naturfond.
Blåkveitefiske har skylda
I Norge har vi et nasjonalt system for rapportering når man har mistet fiskeredskaper.
– Men det gjenspeiler ikke nødvendigvis alltid virkeligheten, sier Langedal.
I utgangspunktet skal fiskeredskap som står dypt også være merket med navn. Det kom nemlig inn i regelverket 1. januar i år.
– Er denne merkinga årsaken til at dere finner mer garn i år?
– Nei. Den store forklaringa har utrolig nok med torsken å gjøre, forteller toktlederen.
Torskekvotene er på vei nedover. Derfor har flere små fartøy vært nødt til å se seg om etter alternativ inntjening, forteller toktlederen.
Et av de åpne fiskeriene, som de fleste kan være med på, er blåkveitefiskeriet.
– I år ble det et svært høyt antall deltakere i det fiskeriet. Det gikk ikke like bra for alle.
Kostbart å miste garn
Leder i Kystfiskarlaget, Tom Vegar Kiil, mener fiskerne har blitt flinkere til å melde fra om garn de har mistet.
Garn er nemlig veldig kostbart, og det er viktig for fiskerne å få dem tilbake.
Men noen ganger blir redskapene trukket langt ut av posisjon. Da er de avhengig av Fiskeridirektoratets båter for å få dem tilbake.
– Er fiskerne for urutinerte når så mange garn spøkelsesfisker?
– Det er kanskje en del som er nye med noe av redskapet. Og de som har erfaring er kanskje ikke alltid like flinke til å dele kunnskap om hvordan ting bør gjøres, sier Kiil.
– Men vi kaster ikke garna velvillig. Derfor er vi veldig glade for jobben Fiskeridirektoratet gjør, både for fiskerne og ressursene.
Best i verden på rydding
Tirsdag 20. august i år fisket toktet opp aller mest. Da fant de hele 164 garn på et døgn.
På dyp mellom 700–1400 meter kom det opp plast, brusbokser, oljeklær og hansker.
For første gang dro de til og med opp en god gammeldags bordtelefon på MS «Vikingbank».
De fant også en hai.
– Det er ikke uvanlig, men vi har ingen registreringer av pattedyr og sjøfugl i år. Det er en gledesnyhet.
Og Norge har også noen gode rekorder å vise til, forteller toktleder Langedal.
– Norge har sannsynligvis verdens lengste sammenhengende tidsserie på opprensking. Den er på 40 år.
– Evig runddans av død og elendighet
Likevel mener Fredrik Myhre ved WWF vi må gjøre mer.
– Vi vet hvor mye smerte og død disse fiskeredskapene påfører dyrelivet i havet. Spøkelsesfiske er en evig runddans av død og elendighet.
Derfor mener Myhre det er på tide å få på plass nye rutiner. Han foreslår dette:
- Også fritidsfiskere må få krav om å rapportere inn tap av utstyr.
- Panteordninger som gir større intensiv for å levere tilbake gamle fiskeredskaper etter bruk.
- Teknologiske løsninger som automatiske registrerer når redskapet blir satt ut og tatt om bord igjen.
- Krav om teknologi som gjør det enklere å finne tilbake til tapte fiskeredskaper dersom de tapes på havet.
– Dette finnes allerede slik teknologi, men det er ennå ikke politiske krav om å bruke det, sier han.
– Nødt til å se det i et positivt lys
I løpet av høsten skal det komme en ny global plastavtale i FN. Denne har Norge vært aktivt med å utforme. Myhre håper spøkelsesfiskeredskap vil bli del av denne avtalen.
Samtidig jobber MS «Vikingbank» videre. Garn som er mistet i årets sesong må opp. Blir de liggende ett år ekstra og spøkelsesfiske blir det slutten flere fisk. De kan også gjøre at nye fiskeredskaper setter seg fast.
– Er det trist å komme over hai i garnene?
– For oss som har jobba med dette en stund er det ikke trist, men det viser hvor viktig det er at vi hindrer at garnene fortsetter å fiske. Vi er nødt til å se det i et positivt lys, sier Langedal.
Fiskeridirektoratet har en egen handlingsplan mot marin forsøpling. En del av visjonen for denne planen er at man i fremtiden ikke skal trenge å rydde mistede garn.
Håpet er at det blir utviklet nye løsninger slik at fiskerne kan finne garnene selv, eller at fremtidens garn blir nedbrytbare. Men det kan ta tid før man er der.
– Vi håper virkelig at vi ikke skal trenge å holde på med dette i 40 år til, sier Langedal.
Publisert 25.08.2024, kl. 15.08 Oppdatert 25.08.2024, kl. 15.21