Mor må gå med fotlenke for å holde seg unna egne barn

Moren har fotlenke døgnet rundt. Går hun innenfor en sone på 5600 kvadratkilometer der ungene hennes er, utløses alarmen.

Moren går med fotlenke døgnet rundt. Nærmer hun seg barna sine, går alarmen hos politiet. Foto: Privat

Kvinnen er dømt for å ha bortført barna to ganger. Begge gangene tok hun barna med seg ut av landet. Senere forsøkte hun å påvirke et barn til å rømme fra en institusjon gjennom skjulte beskjeder i hashtager på Youtube-videoer.

Så langt Aftenposten har klart å kartlegge, er dette første gang i Norge en forelder dømmes til omvendt voldsalarm (OVA) for å holdes unna barn som barnevernet har overtatt omsorgen for.

– Jeg kjenner ikke til noen andre saker i Norge der omvendt voldsalarm er brukt på denne måten. Hele hensikten er å flytte belastningen bort fra barna og over på trusselutøver, sier politiadvokat Hanna Hurv Nilsen i Agder politidistrikt.

– Belastningen må plasseres hos trusselutøver, sier politiadvokat Pål Madland Fjeld i Sør-Vest politidistrikt. Han var aktor da kvinnen første gang ble dømt til omvendt voldsalarm. Foto: Kristian Jacobsen / Stavanger Aftenblad

Ubetinget fengsel ikke nok

– I denne saken befant barna seg på hemmelig adresse og kvinnen var ilagt ordinært besøksforbud mot dem, men disse tiltakene hindret ikke domfelte i å bortføre barna til utlandet, sier politiadvokat Pål Madland Fjeld i Sør-Vest politidistrikt.

Han var aktor i saken der kvinnen først ble dømt til omvendt voldsalarm (OVA). Madland Fjeld viser til at før tvangsmiddelet OVA ble innført, var det barna som måtte tilpasse sitt liv til trusselutøver – og ikke omvendt.

– Hemmelig adresse, ordinære besøksforbud og andre beskyttelsestiltak la begrensninger på de trusselutsattes livsutfoldelse, sier Madland Fjeld.

Politiet fikk rettens medhold i at kontaktforbud med elektronisk kontroll var nødvendig.

– Vi vurderte at ubetinget fengsel ikke var nok for å beskytte barna mot nye bortføringer eller andre krenkelser, sier han.

– Det er helt absurd at jeg må gå med omvendt voldsalarm. Jeg har aldri blitt dømt for vold, sier kvinnen.

Aftenposten har i en serie saker dokumentert hvor store belastninger barn på kode 6 må leve med. De må bryte all kontakt med familie og venner, fjernes fra alle offentlige registre og kan ikke bli tatt bilder av. Mange av dem må leve med nye identiteter.

Forbudssone på 5600 kvadratkilometer

Begge barna har bodd på strengt fortrolig adresse, tidligere omtalt som kode 6. Nå er kode 6 opphevet for det ene barnet, og vurderes opphevet for det andre.

– Omvendt voldsalarm bidrar til å ivareta barnas sikkerhet ved at moren har forbud mot å nærme seg områdene der de bor. Dersom moren beveger seg inn i forbudssonene som er definert rundt barna, går det en alarm hos politiet. Vi ser hvor hun er og kan rykke ut, sier Hurv Nilsen.

– Jeg har ikke sett barna mine på to år, og har ingen kontakt med dem nå, sier moren.

Barna bor i ulike fylker, begge er under barnevernets omsorg. Forbudssonene er laget slik at politiet i verste fall har 30 minutters responstid hvis alarmen går, slik at de skal rekke frem til barna først. Områdene er fordelt på mange kommuner i to fylker.

– Visste det var ulovlig

Kvinnen mistet omsorgen for barna i 2021. Fylkesnemnda mente hun var uforutsigbar, konfliktorientert og preget av mistillit overfor skole og andre instanser. Hun flyttet flere ganger med barna, ofte på kort varsel. Nemnda konkluderte med at det var store mangler ved omsorgen. Barna ble plassert i fosterhjem.

Kvinnen anket vedtaket til retten, men tapte.

Fem måneder etter at barna ble tatt fra henne, bortførte hun dem. Dette skjedde i 2022, da moren fant ut at barna skulle i et 80-årslag med fosterfamilien. Hun parkerte utenfor der feiringen var, fikk ungene inn i bilen og kjørte til Sverige. Dagen etter ble barna funnet av svensk politi i en hytte.

– Hvorfor gjorde du det?

– Det var ren desperasjon. Jeg var klar over at det var ulovlig, men jeg måtte få ungene bort derfra. De ble utsatt for omsorgssvikt i fosterhjemmet, hevder kvinnen.

Stanset ved flyplass

Tre måneder senere var mor på rømmen med barna igjen. En bekjent hjalp henne med å lokalisere barna i beredskapshjemmet de var plassert i. Han lånte mor bilen sin, og hun kjørte via ulike deler av Norge til Sverige. Hjelperen fløy til Sverige for å leie en bil til mor og returnere hjem med sin egen bil. Svensk politi stanset dem rett ved flyplassen. Barna hadde vært på rømmen med mor i fire døgn da de ble funnet. Kvinnen ble varetektsfengslet.

Moren ble dømt for å ha unndratt barna fra barnevernets omsorg. Retten mente bortføringene var grove fordi de var planlagt, var tenkt å vare lenge og fordi barna ble tatt med til et annet land. Det ble ikke brukt makt under bortføringene. Moren ble dømt til fengsel i ett år og syv måneder, og fikk i tillegg omvendt voldsalarm og forbud mot å oppsøke et stort område i Rogaland. Hun fikk forbud mot å oppsøke barna i tre år.

Moren opplever den omvendte voldsalarmen som en stor belastning. Hun har ikke sett barna sine på to år. Foto: Privat

Instrukser på Youtube

Det forbudet brøt hun da hun i 2023 la ut videoer på Youtube med spesielle hashtager, som var skjulte instruksjoner til sønnen:

Gutten var på dette tidspunktet flyttet til en institusjon i Agder. Sønnen fulgte instruksjonene, men kom seg ikke til moren fordi en tilfeldig forbipasserende fulgte ham tilbake til institusjonen. Kvinnen slettet hashtagene etter at sønnen fikk meldingene, men politiet klarte å gjenopprette dem.

– Youtube var den eneste plattformen barnevernet ikke hadde kontroll på i denne saken. Morens vri med å legge rømningsinstrukser i hashtagene hadde ikke politiet sett før, sier politiadvokat Hanna Hurv Nilsen.

Den nye dommen ble ti måneders fengsel for forsøk på å unndra sønnen fra barnevernets omsorg. Politiet fikk også medhold i at kvinnens forbudssone måtte utvides til å gjelde et stort område i Agder. Den gjelder i to år.

OVA-lenken ble festet på kvinnen ankel da hun ble løslatt fra fengsel. Hun har krav på å få spørsmålet om OVA prøvet for retten hver sjette måned. I forrige rettsmøte måtte hun møte på video, siden rettsstedet ligger inne i forbudssonen.

Aftenposten har spurt samtlige politidistrikter om de har saker der OVA brukes for å holde foreldre unna barn de har mistet omsorgen for. Åtte politidistrikter opplyser at de ikke har noen sånne saker. Ett distrikt vil ikke svare på dette av hensyn til taushetsplikten. To distrikter har ikke svart.

Den spesielle saken har vært flere runder i rettsapparatet. Nå har Høyesterett forkastet kvinnens siste anke.

Barnas bistandsadvokat, Alf Ånund Breive, vil ikke kommentere saken.

Kvinnen kjemper fortsatt for å få tilbake barna. Hun har nettopp vært i retten igjen for å få tilbake omsorgen for ett av barna, men tapte.

– Jeg mistet både jobben og leiligheten da forbudssonen ble utvidet til enda et fylke. Nå har jeg ikke noe sted å bo, sier moren.