Krigen snudde livet opp ned. Det er ikkje til å kjenne att, fortel Natalia Ravn-Christensen.
– Mange liv har gått tapt. Veldig mange har mista heimane sine. Vi veit ikkje kor lenge det vil vare, seier nestleiaren i Den ukrainske foreining i Noreg til NRK.
Tysdag markerer tusen dagar sidan Russland starta sin storskala militæroffensiv mot Ukraina. Angrepa kom frå aust, sør og nord.
Dette var åtte år etter at Russland hadde annektert den ukrainske Krim-halvøya og stått bak eit separatistopprør i fylka Luhansk og Donetsk i Aust-Ukraina
I dag har Russland kontroll over delar av Donetsk, Luhansk, Kharkiv, Kherson og Zaporizjzja. Men dei møter hard motstand frå den ukrainske hæren.
Det nøyaktige talet på drepne og skada er ukjent. Men ukrainske styresmakter sa i sommar at 12.000 sivile var drepne.
I haust rekna the Wall Street Journal at rundt ein million meniskar, dei fleste av dei russiske og ukrainske soldatar, var drepne eller skadde.
Bekymra for den tredje vinteren
Ravn-Christensen har budd lenge i Noreg.
I Oslo sit ho og klamrar seg til håpet om at noko skal føre til fred snart, utan at millionar av ukrainarar må underkaste seg Russland.
Håpet om fred delar ho med om lag 80.000 ukrainske flyktningar i Noreg.
– Mitt største håp er at det skjer eit mirakel, seier ho.
Dersom mirakelet ikkje kjem, håpar ho at Ukraina får nok våpenstøtte og ein invitasjon til å bli med i Nato.
– Det einaste som kan sikre tryggleik er kollektivt vern.
Sjølv om dei håpar på fred, er realiteten ein annan, og krigen pregar liva deira veldig.
Ravn-Christensen fortel at ukrainarar ho har snakka med fryktar at den tredje vinteren blir den verste dei har sett til no.
Ho viser til luftåtaket frå Russland sist helg, som råka energinettet hardt.
Ho meiner at dersom det hadde skjedd seinare på vinteren, kunne konsekvensane blitt langt meir alvorlege.
Ravn-Christensen rosar innsatsen landsmennene hennar legg ned.
– Alle gjer det dei kan. Folk jobbar som frivillige, dei donerer ting. Dei prøver å mobilisere seg på alle måtar.
Redd for at støtta skal forsvinne
Det er noko anna som bekymrar dei, fortel nestleiaren. Dei er redde for at Vesten skal gi opp Ukraina.
– Folk er ikkje trygge på at dei får hjelp. Dei håpar støtta held fram, men fryktar at dei kanskje må klare seg sjølve, seier Ravn-Christensen.
Ho er glad for støtta som Noreg gir, men meiner at Ukraina treng fleire våpen for å forsvare landet og slå tilbake mot Russland.
Sist veke snakka den tyske kanslaren Olaf Scholz med Vladimir Putin. Dette var den første direkte kommunikasjonen dei har hatt på nesten to år.
Scholz meinte det var viktig å gjere for å fjerne eventuelle illusjonar om at Vesten si støtte til Ukraina er svekka. Men valet har ikkje vore populært.
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj meinte at Scholz braut med den vestlege solidariteten for å oppnå politiske fordelar heime, ifølge Reuters.
Ravn-Christensen er einig med Zelenskyj om dette, og kjenner seg skuffa. Ho er også bekymra for korleis det blir når Donald Trump tek over makta i USA etter nyttår.
Trump har fleire gonger kritisert Biden-administrasjonen for å gi stor militær og økonomisk bistand til Ukraina, og hinta til at han vil redusere eller avslutte støtta.
Så langt er ikkje bekymringa ein realitet. Ukraina får framleis støtte frå store delar av Vesten.
Før han reiste til G20-toppmøtet i Brasil, lovde Scholz at Ukraina skulle få tilsendt 4000 nye AI-styrte dronar.
Langdistansemissil av typen Taurus, som ukrainarane også har bede om, sa han at det ikkje var aktuelt å sende. Likevel var han tydeleg om ein ting:
– Ukraina kan rekne med oss.
Publisert 19.11.2024, kl. 16.55 Oppdatert 19.11.2024, kl. 16.56