Mister Kamala grepet om svarte menn? Sviktes av sine egne

1 month ago 16

Kortversjonen

Kamala Harris står i fare for å miste støtte fra svarte velgere, spesielt svarte menn.
Meningsmålinger viser synkende støtte for Harris og økende støtte for Trump blant svarte velgere.
Aktivister mener Harris kan vinne hvis hun får opp valgdeltagelsen blant svarte.

– Kamala vil gjøre kvinnen til familiens overhode, og det får svarte menn til å føle seg tilsidesatt, mener Gordon Rolle (66).

Han tar oss imot i hans og konas enebolig i småbyen Fairburn utenfor Atlanta i delstaten Georgia.

Han driver organisasjonen «MAGA Black», og reiser rundt for å overbevise svarte menn om at de – som ham – må stemme på Donald Trump i presidentvalget 5. november.

– Vi afroamerikanske menn kan identifisere oss med Trump. Akkurat som oss er han et mål på grunn av den han er. Se hvordan de går etter ham: Riksrett, rettssaker, attentatforsøk, sier Rolle.

Mister grepet?

Han vet at han er en minoritet i minoriteten. Et flertall av svarte velgere i USA stemmer på Det demokratiske partiet. De var avgjørende for at Joe Biden vant valget i 2020.

Nå viser ferske nasjonale meningsmålinger at Harris mister støtte blant svarte velgere – og særlig svarte menn:

I 2020 stemte 85 prosent av svarte menn på Biden i presidentvalget
Nå sier 70 prosent av svarte menn at de vil stemme på Harris

Hvordan kan det ha seg at Harris, som selv er svart, ligger an til å få færre svarte velgere enn Biden? Biden slet riktignok på meningsmålinger før sommeren, og sendte Harris ut for å overbevise afroamerikanere.

Samtidig får Trump mer støtte fra svarte velgere enn noen republikaner før ham.

Hva er det som skjer?

Det spørsmålet stiller vi Georgia-senator og pastor Raphael Warnock (55), da vi møter ham på et valgmøte bak et kjøpesenter i den lille byen Decatur.

– Trump får noen stemmer, for vi er ikke ensartet. Men denne ideen om at det er en bølge av svarte menn som stemmer på Donald Trump, er bare enda en løgn i Trump-arsenalet, sier senatoren til VG.

(Trykk på ikonet nederst til høyre for lyd)

Men Harris-kampanjen vet at det kan stå om noen tusen velgere i vippestater som Georgia.

Målingene viser hvor jevnt det er:

Snitt av meningsmålinger i Georgia

I Decatur har de blåst opp hvite og blå ballonger, de spiller «We are family» av Sister Sledge ut av høyttalerne, serverer gratis grillmat og deler ut skilt der det står «Black men for Harris».

George Jenkins (63) har forhåndsstemt på Harris. – Jeg liker at hun lover flere jobber, rimeligere boliger og lavere inntektsskatt. Foto: Thomas Nilsson / VG

Etter valgmøtet får vi bli med senatoren til valglokalet for å forhåndsstemme – slik rekordmange allerede har gjort i Georgia.

Ikke overraskende går Warnocks stemme til Harris.

«Hun er ikke svart»

For Gordon Rolle i «MAGA Black» er meningsmålingene om svarte velgere mer enn en hype. De gjør ham håpefull.

Han og kona Sonia Francis-Rolle (69) har mange problemer med Harris. For det første anser de ikke henne som svart, til tross for at Harris – som har indisk mor og jamaicansk far – lenge har identifisert seg som svart.

Og de synes ikke Harris har de riktige familieverdiene.

– Hun har ingen egne barn. Hun vet ikke hvordan det er å være mor. Og vi svarte setter familien først, sier Francis-Rolle.

Ekteparet, som begge er pensjonerte lærere, stemte på demokratene frem til 2016, da Trump kom inn i politikken.

– Svarte folk burde ikke bare helt ukritisk stemme på demokratene. Trump er en nummer én. Han ga svarte startup-bedrifter lån, økte støtten til historisk svarte skoler, ga politiet mer penger og fikk ned kriminaliteten, sier Rolle.

Harris derimot har skapt trøbbel for svarte, ifølge ekteparet.

– Som statsadvokat i California kastet hun svarte unge menn i fengsel over en lav sko. Trump på sin side innførte fengselsreform og ga dem muligheter og rehabilitering.

Å være svart og MAGA går ikke hjem hos alle i nabolaget.

Ekteparet forteller at de har fått tilsendt sørstatsflagg, blitt kalt «deplorables», fått revet over ende postkassen, og til og med blitt rettet våpen mot.

Grafittikunster Enkone legger siste finish på verket. Selv stemmer han ikke i det hele tatt. Foto: Thomas Nilsson / VG

Følger i Kings fotspor

USAs første svarte president, Barack Obama, sa i en tale i Pennsylvania nylig at han hadde en mistanke om at svarte menn ikke liker ideen om en kvinnelig president.

Borgerrettsaktivister VG møter i Georgia, tror ikke dette er utbredt.

– Meningsmålingene er misvisende. Folkepraten i barbersalongen handler ikke om å stemme på Trump, men om å sende ham i fengsel, sier Gerald Griggs (46).

Han er leder for NAACP i Georgia, en av USAs eldste og viktigste borgerrettsorganisasjoner.

Georgia har en av de største afroamerikanske befolkningene i USA. Nesten en av tre her er svart.

I sin nedarvede hukommelse, har de grusomme minner.

Georgia var selve hjertet i det gamle slaveområdet. Forfedrenes deres på 1700- og 1800-tallet ble holdt i lenker av hvite menn og var gratis arbeidskraft på plantasjene.

Men Georgia var også hjertet av borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet, som kjempet for at svarte skulle få stemmerett. Her har folk blødd og dødd for afroamerikanernes rettigheter.

I front sto Martin Luther King jr.

Martin Luther King (nr. 3. f.v.) under en fredelig demonstrasjon for borgerrettigheter i Memphis i Tennessee i mars 1968. Bevegelsen sto for endring via ikke-vold og sivil ulydighet. Foto: JACK THORNELL / AP / NTB

– Tror historie blir skrevet 5. november

– Vi må leve opp til våre forfedres drømmer. Jeg tror historie vil bli skrevet 5. november og at USA får sin første kvinnelige, svarte president, sier Griggs.

Vi møter ham og en annen borgerrettsaktivist, Dontaye Carter (38), på King Center, der King ligger gravlagt.

Stemmen til King strømmer ut av høyttalerne på minnestedet. Han ville vært 95 år hvis han levde i dag. Han ble drept i et attentat i 1968.

– Martin Luther King lærte oss å alltid bevege oss fremover. Vi skal bestige den fjelltoppen, og dette presidentvalget vil bli skuddet som feller hvit overmakt, sier Griggs.

Carter tar ordet:

– Vi har kjempet siden vi var slaver. Nå vil Trump utslette vår historie. Men det er ingen sjans i helvete for at han får ta fra oss det vi har kjempet så hardt for.

Borgerrettsaktivistene sier de aldri vil glemme Trumps uttalelser om svarte.

Se eksempler i faktaboksen:

Trumps kontroversielle utspill

Han krevde dødsstraff for de unge, svarte feilaktig dømte mennene i Central Park Five-saken
Han krevde at Obama viste fødselsattest
Han snakket om «black jobs»
Han kalte Haiti og afrikanske land «shithole country»
Han har stilt spørsmål ved Harris’ etniske identitet

– Vi er ferdig med Trumps show, hans rasistiske retorikk, hans urettferdige politikk og dystopiske bilde av USA. Trump har ingenting å tilby oss svarte menn, sier Carter.

Skal stemme på sin døde hund

LaTosha Brown (53), leder for den ideelle organisasjonen Black Voters Matter, tror ikke flere svarte vender seg vekk fra Harris til fordel for Trump.

Men hun har en annen forklaring:

– En del svarte menn har alltid vært desillusjonerte og frustrerte over politikk, men først nå blir de fanget opp av målinger og medier. Det handler ikke om Kamala, sier hun til VG.

Mange svarte bruker ikke stemmeretten sin i det hele tatt.

Forskning viser at raseskillet i amerikanske valg øker. De siste ti årene har stadig færre svarte avgitt sin stemme, selv om flere har fått stemmerett. Nye, restriktive valglover får skylden.

Og noen, som Marc Boyd (45), stemmer på sin døde hund Lando i protest.

– Hun er en bedre president enn noen av kandidatene, sier ungdomsarbeideren til VG.

– Demokratene har tatt oss svarte for gitt. De er blitt helt tonedøve. Derfor har flere svarte menn bare gitt opp.

– Men du vet at en stemme til den døde hunden din indirekte kan bety en stemme til Trump?

– Ja, og det vil sende et kraftig signal til demokratene. Vi har overlevd slaveri, vi tåler fire nye år med Trump. Men vi tåler ikke flere middelmådige demokrater.