Minst 202 døde i flom i Spania. Hvordan kunne det gå så galt?

Kjent spansk meteorolog reagerer: – Jeg forstår ikke hvorfor det tok så lang tid å varsle befolkningen.

Slik så det ut i Paiporta ved Valencia fredag. Foto: Nacho Doce, Reuters / NTB

Fredag ble antallet døde etter tirsdagens flomkatastrofe ved Valencia i Sør-Spania oppjustert til 202. Uværet fortsetter og fredag kom det nye oransje og røde varsler om kraftig regn.

Folk blir bedt om å holde seg hjemme på grunn av kraftig nedbør. I løpet av dagen skal flere hundre nye soldater settes inn i redningsarbeidet.

I Spania spør man seg nå hvordan flomkatastrofen kunne skje.

Her er det vi vet til nå.

Sivilforsvaret lette fredag etter ofre i bilene som lå strødd rundt i Alfafar i Valencia. Foto: Susana Vera, Reuters / NTB

Hva slags værfenomen var dette?

Værfenomenet blir i Spania forkortet som DANA, et isolert lavtrykk høyt oppe i atmosfæren. Det kan oppstå når varm fuktig luft fra Middelhavet møter kald luft. Kraftige skyer kan bli stående over et område og slippe fra seg enorme mengder nedbør. Det er et værmønster som antas å oppstå oftere på grunn av klimaendringer.

Noen steder falt det mer regn i løpet av noen timer enn det som er ventet i løpet av et helt år.

Et slikt værfenomen blir spesielt farlig når regnet faller ned over et kupert område. Vannet kan bli ledet nedover i terrenget og samle seg som om det går gjennom en trakt.

Det ble varslet at det kunne komme over 150 mm nedbør i løpet av kort tid. Lokalt kom det imidlertid 300 mm nedbør.

Kom det noe varsel på forhånd?

Det spanske meteorologiske instituttet, Aemet, kom med sitt første varsel allerede lørdag, tre dager før uværet. Mandag ble det lagt ut oransje advarsler og tirsdag morgen røde, som er det høyeste farenivået.

Maksimalt rødt nivå, varslet Aemet klokken 07.36 tirsdag morgen.

Meteorologene har ansvar for å advare om at det kan komme farlig vær. Men nødetatene har et ansvar for at advarselen når ut til befolkningen.

Ifølge spanske medier gikk det ikke ut noe varsel fra myndighetene til befolkningen før klokken 20.15 om kvelden tirsdag. For mange var det da allerede for sent.

– Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det tok så lang tid å varsle befolkningen, sier meteorologveteranen José Antonio Maldonado til El Mundo.

Ødeleggelsene er enorme. Foto: Susana Vera, Reuters / NTB

Hannah Cloke, professor i hydrologi ved Universitetet i Reading, mener det høye dødstallet tyder på at det regionale varslingssystemet har slått feil.

– Å bare si til folk at det skal regne ganske mye, er ikke bra nok. Vi kunne se at folk satte seg selv i en risikofylt situasjon ved å kjøre bil i flomutsatte områder, sier hun til Reuters.

Hvem ble rammet?

Minst 40, der seks av dem bodde i et aldershjem, døde i byen Paiporta i Valencia. Noen ble fanget i kjellere, andre var i bilen sin da de ble overveldet av flomvannet.

Mange av de døde befant seg i områder der det nesten ikke regnet.

– Det var ikke regn der de var, noe som kan ha skapt en falsk følelse av trygghet, mens det falt styrtregn oppstrøms, sier José Ángel Núñez til El Diario. Han er leder for klimatologi ved Aemet i Valencia. Han sier katastrofen må analyseres skikkelig, men at de nå må prioritere arbeidet med å finne savnede og fortsette å overvåke været, som fremdeles kan være en trussel.

Det røde værvarselet ga ikke følelse av risiko

Núñez sier til El Diario at følelsen av risiko ikke har kommet i befolkningen, selv om det røde varselet i seg selv innebærer nettopp det.

Det røde varselet innebærer «et svært høyt risikonivå for befolkningen». Det anbefales å iverksette forebyggende tiltak og handle i henhold til myndighetenes instrukser og ikke reise med mindre det er strengt nødvendig.

Det er informasjon som ligger på nettsiden vår og som vi legger ved hver melding, sier Núñez til El Diario.

– Det er et felles varslingssystem for hele Europa slik at innbyggerne vet hvordan de skal reagere.