Mindre enn fryktet

19 hours ago 4



Invasjonen av pukkellaks:

BODØ (TV 2): Det kom færre pukkellaks til Finnmark nå i sommer enn ved forrige invasjon i 2023. – Utviklingen går i ønsket retning, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet

 Miljødirektoratet/ Veterinærinstituttet
STORE MENGDER: Også i sommer og høst er det tatt store mengder med pukkellaks. Blant annet er det brukt KI teknologi for å skille ut pukkellaks fra vår egen atlanterhavslaks. Foto: Miljødirektoratet/ Veterinærinstituttet

Publisert 14.08.2025 15:47

Ved forrige pukkellaksinvasjon i 2023 estimerte Norsk institutt for naturforskning (NINA) at nesten 580.000 pukkellaks tok seg opp i norske elver og kystområder. 

Av disse kom 97 prosent til Finnmark. 

I 2023 ble rundt 250.000 pukkellaks fanget. Nå begynner man å nærme seg slutten av gytetiden for den uønskede arten. Miljødirektoratet kan komme med oppløftene nyheter, så langt.

– Det er fanget nærmere 150.000 pukkellaks i elvene i sommer. For å få kunnskap om hvor vellykket fangsten var har dykkere startet drivtelling av pukkellaks ovenfor mange av fellene, sier direktør for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas.

 Roy-Arne Salater/ TV 2
FRYKTINNGYTENDE: Det er først når laksen går opp i elvene for å gyte at den utvikler pukkelen på ryggen. I tillegg blir kjeven endret og får et helt spesielt utseende. Foto: Roy-Arne Salater/ TV 2

I Finnmark ser det ut til å ha kommet betydelig færre pukkellaks til elvene enn for to år siden. 

Omfattende tiltak

I hvilken grad dette skyldes tiltakene som ble gjennomført for å stoppe pukkellaksen er vanskelig å si, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding. 

Samtidig kom det flere pukkellaks til elvene i Troms enn for to år siden. Der ble det ikke gjort like omfattende tiltak for å stoppe den uønskede fremmedarten i 2023.

– Uansett hva som er grunnen til at det kom færre pukkellaks til Finnmark nå i sommer enn ved forrige invasjon i 2023, så går utviklingen i ønsket retning, sier Hilde Singsaas.

 Frank Lervik / TV 2
GLEDELIG: – I en del elver kommer det fremdeles for mye pukkellaks til at man kan ta ned fellene nå, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet. Foto: Frank Lervik / TV 2

Aldri før har man brukt så store ressurser i et forsøk på å fjerne pukkellaks fra norske elver.

På grunn av sen snøsmelting og mye vann i mange elver i Nord-Norge tidlig i sommer, måtte monteringen av fellene skje senere enn man hadde håpet.

Oppløftende

Hvor mye pukkellaks som da rakk å komme opp før fellene var på plass, er noe av det drivtellingene skal avdekke i løpet av de nærmeste ukene.

 Miljødirektoratet/ Veterinærinstituttet
MATFISK: Laksen er en ressurs og god matfisk før den går opp i elvene for å gyte. Foto: Miljødirektoratet/ Veterinærinstituttet

– I elver hvor vårflommen varte lenge kan det ha kommet opp tusenvis av pukkellaks før fellene var i drift. På den annen side ser man også at det er elver hvor man kom i gang tidsnok til å sikre at nesten ingen pukkellaks kom seg opp, sier Singsaas.

Fjerner feller

Drivtelling innebærer at personer med dykkerutstyr driver medstrøms i elven og teller fiskene de ser. Foreløpige tall fra elvene som har blitt undersøkt viser at det varierer stort hvor mye pukkellaks som har kommet seg opp i elvene.

 Daniel Berg Fosseng / TV 2
RETT I FELLA: Bildet er fra en av pukkellaksfellene i Tana og Jarfjorden. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

– Arbeidet som har vært gjort i sommer med å begrense antall pukkellaks i elvene har vært viktig. Jeg ser frem til å høre det endelige resultatet av fangsten i årets sesong. 

– Dette blir viktig kunnskap som vi tar med oss videre, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

I Tana-elva begynner Veterinærinstituttet nå gradvis å demontere den 400 meter lange pukkellaksfella, som har fanget nesten 30 000 pukkellaks og sluppet rundt 2500 atlantiske villaks videre opp i elva i sommer.

– I en del elver kommer det fremdeles for mye pukkellaks til at man kan ta ned fellene nå. De lokale foreningene som drifter fellene, vurderer sammen med statsforvalteren fortløpende hvor lenge det er behov for å ha fellene der, sier Hilde Singsaas.

Read Entire Article