Nesten alle betaler med kort, men det blir ikke særlig færre sedler i omløp. Så hvor er alle kontantene?
Publisert: 11.10.2024 09:35
Kortversjonen
- Til tross for den utbredte bruken av kort og digitale løsninger, er nesten 40 milliarder kontanter fortsatt i omløp i Norge.
- En stor del av kontantene antas å være i den kriminelle økonomien, både innenlands og i utlandet gjennom hvitvasking.
- I tillegg til milliardene i omløp, har også Norges Bank flere depoter med kontanter. Summen er hemmelig.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
– Et godt spørsmål, og noe sentralbanker over hele Europa lurer på: Hvor blir pengene av? sier Lasse Meholm.
Han har i flere år vært konsulent for bank- og finansbransjen og vært opptatt av hvor kontantene tar veien. Det er ikke lett å finne et svar det er mulig å sette to streker under.
La oss ta de overordnede tallene først:
Rundt 97 prosent av alle kjøp i Norge skjer med kort og digitale løsninger. Likevel er det til enhver tid nesten 40 milliarder kroner i kontanter i omløp ute blant publikum.
Dette beløpet har vært noenlunde stabilt de siste 30 årene. Inflasjonen har gjort verdien av kontantene mindre verdt, men all kortbruken skulle tilsi at det ble langt færre sedler i omløp.
Det har ikke skjedd.
Situasjonen er lik i mange vesteuropeiske land.
En del er sporbart ...
En del av de 40 milliardene som er i omløp i Norge, er sporbare:
- De største bankene har til sammen 600–700 millioner kroner i kontanter i sine hvelv.
- I landets minibanker står det til enhver tid ca. 1,5 til 2 milliarder kroner.
- Dersom 3 prosent av handelen skjer med kontanter, vil det til enhver tid være 150–200 millioner kroner i butikkenes kasser.
Så vet vi fra tidligere at når gamle sedler går ut av sirkulasjon, er mange på avveie. Det kan være snakk om 5–6 milliarder kroner.
Det er også noen som har betydelig beløp liggende hjemme.
– Kanskje 1 milliard til sammen, tror Meholm.
Den anonyme valutaen
Fenomenet er internasjonalt. I mange land er det ikke bare like mye kontanter i omløp nominelt sett som for 25–30 år siden. Det er også like mange kontanter i forhold til BNP.
De britiske økonomene Jonathan Ashworth og Charles A.E. Goodhart er blant verdens fremst forskere på kontanter. I rapporten The Surprising Recovery of Currency Usage gir de noen svar på hvorfor kontantbruken ikke har avtatt.
De tror rentenedgangen etter finanskrisen i 2008 kan ha noe å si. I enkelte land kan manglende tillit til bankvesenet ha innvirket. Men dette forklarer ikke alle milliardene i omløp.
«Det mest sannsynlige svaret er en kontinuerlig økning i bruken av anonym valuta for å skjule transaksjoner fra nysgjerrige øyne, for eksempel fra politi og skatteoppkrevere»
Sagt med andre ord: Den grå og svarte økonomien holder liv i kontantene.
Ettertraktet av noen
I Norge har Økokrim kommet til den samme konklusjonen: En stor del av kontantene skifter eiere innenfor kriminelle nettverk uten å være innom butikker eller banker.
Sjef Pål Lønset viser til at bruksområdene for kontanter er færre enn før. Det indikerer etter hans mening at en større andel av kontantene nå finner veien inn i den kriminelle økonomien.
– Kontanter har fortsatt egenskaper ved seg som er verdsatt av de kriminelle, og derfor er dette fortsatt attraktivt å bruke, sier han til Aftenposten.
Pål K. Lønseth
Sjef for Økokrim
Mye tyder også på at en av de største beholdningene av norske kontanter ikke befinner seg i Norge i det hele tatt.
Så mye som 6–8 milliarder kroner kan ha blitt smuglet ut av Norge årlig.
– Det er svært vanskelig å gi et eksakt svar på hvor mye som smugles ut, men totalbildet gir grunn til å tro at store mengder kontanter er blitt smuglet ut og benyttet i den kriminelle økonomien, sier Lønseth.
Pengene som smugles ut, blir vekslet inn i land som Syria og Tyrkia. Derfra er de blitt overført lovlig inn igjen i Norge. Det har vært mulig på grunn av mangelfull kontroll i disse landene. Dette kom frem i Økokrim-rapporten «Nå er det NOK», som kom i fjor.
Det samme mønsteret har politiet i andre vesteuropeiske land funnet.
Tiltak for å stoppe hvitvaskingen av kontanter har hatt effekt. Kriminelle har større problemer nå enn tidligere med å holde syklusen gående.
Ukjent sum på lager
De 40 milliardene som er i omløp, er for øvrig ikke hele beholdningen av norske sedler og mynter. Norges Bank sitter også på en betydelig seddelbunke.
Sentralbanken har fem depoter rundt omkring i landet som dekker etterspørselen lokalt. I tillegg har Norges Bank et beredskapslager med kontanter.
Men hvor mye som finnes av kontanter i disse lagrene, er nærmest en statshemmelighet.
– Det har vi ikke anledning til å oppgi, dessverre, svarer sentralbankens pressesjef Bård Ove Molberg.