1 week ago
17
– Det er ingen lovbestemmelser som hindrer dette, snarere tvert i mot.
Det sier en av gründerne av Norsk Kjernekraft AS, Steffen Oliver Sæle, til TV 2. Onsdag presenterer han nye planer for bygging av kjernekraftverk i Agder.
De mener at de mellomstore reaktorene det er planer for, årlig kan produsere 12,5 TWh (terrawatttimer), noe som tilsvarer 8 prosent av mengden strøm som produseres i Norge i dag.
Det betyr at, med realisering av ti slike prosjekter, vil disse kunne produsere 80 prosent av all den kraft som i dag blir produsert med vann, vind og sol i Norge.
Politisk medvind
Denne uken begynner Norsk kjernekraft AS godkjennelsesprosessen for anlegget i Lyngdal og Farsund. Sæle mener nå at det både er grunnlag i opinionen og på Stortinget for å gå i gang med kjernekraftproduksjon i Norge.
– Alle partier på Stortinget, med unntak av SV, åpner for dette i sine partiprogrammer, sier Sæle.
Nærmere lesing av partienes programmer viser imidlertid at også MDG har en viss skepsis til kjernekraftproduksjon. Det har også Rødt, men er åpne for forskning på utvinning av norsk thorium.
Men det har skjedd en endring.
I starten av august offentliggjorde forskingsstiftelsen Cicero resultatet av en undersøkelse av nordmenns holdning til kjernekraft. Over 50 prosent oppga at de var positive til dette, mens 30 prosent var negative.
Det er en langt større oppslutning enn tidligere.
Til sammenligning oppga kun 38 prosent at de er positive til vindkraft. Oppslutningen er synkende.
Flere argumenterer nå med at om vi skal ta hensyn til naturen samtidig som vi skal nå klimamålene, vil produksjon av kjernekraft være en nødvendighet.
Norsk kjernekraft AS har med de nye planene i Lyngdal og Farsund etablert hele ti oppstartsinitiativer rund om i landet.
I blant annet Halden, Øygarden, Narvik, Aure og Heim kommuner, og på Svalbard, har selskapet etablert samarbeid med lokale myndigheter, funnet arealer og lagt detaljerte planer for godkjenning og bygging av kjernekraftverk.
Avtaler med lokale ordførere
De er, med en rekke milliardærer i ryggen, sikre på at kjernekraft vil tvinge seg frem som en nødvendighet i løpet av få år.
Sannsynligheten for det får støtte fra eksperter.
– Kjernekraft er avhengig av å ha opinionen med seg for å få gjennomslag.
Nå har de flertall på meningsmålinger, og bred interesse fra de politiske
partiene.
Det sier energiekspert Anders Lie Brenna i EnergiWatch. Han har fulgt nøye med på kjernekraftsatsingen den siste tiden, og mener dette handler om posisjonering.
– De satser på at dette blir økonomisk lønnsomt, og at det blir behov for dette i Norge. Det gjør de gjennom å inngå intensjonsavtaler med potensielle leverandører av små, modulære reaktorer, og ved å inngå lokale avtaler med norske kommuner og lokale kraftselskaper, sier han.
Milliardærer står bak
Ordførerne i Lyngdal og Farsund har stilt seg bak planene for kjernekraftverk i kommunene.
Lie Brenna forklarer at den vanlige modellen er at kommunen, et lokalt kraftselskap og Norsk kjernekraft AS går inn med noen millioner hver, nok til å etablere selskaper og sette i gang godkjenningsprosesser og konsesjonssøknader.
– Det blir fort snakk om flere titalls milliarder kroner hvert eneste sted der det skal bygges kjernekraftverk. Da må de hente betydelige beløp den dagen det blir aktuelt. Det gjør de gjennom sine industrielle investorer, som har erfaring og finansiell tyngde, sier han.
Og de pengene er der.
Bak Norsk kjernekraft AS står tunge investorer som medeiere.
De har tjent sine milliarder på offshore, shipping, bank, bygg og olje. Og kloke investeringer.
Jonny Hesthammer er investor og styreleder i Norsk kjernekraft AS. Han har vært en aktiv og profilert forkjemper for å utvikle og produsere norsk kjernekraft.
Den mest kjente investoren er kanskje bergenseren Trond Mohn, og med seg har han investoren Lars Moldestad. Gjennom M Vest Invest er de de største eierne av Norsk kjernekraft AS.
En annen kjent investor med tro på norsk kjernekraft er Arne Blystad. Han har bakgrunn som skipsreder, og tjent store summer på shipping- og rigg-sektoren. Han har samarbeidet med Øystein Stray Spetalen i det børsnoterte selskapet Global Geo Services.
Investeringsgiganten GC Rieber er en annen aktør som står klar med milliarder når kjernekraftprosjektene skal realiseres. Konsernet har base i Bergen.
Techinvestoren Jakob Hatteland er kanskje mest kjent som mannen bak selskapet med lagersystemet Autostore. Familieformuen forvaltes gjennom selskapet Hatteland Group og Jakob Hatteland Holding AS.
En annen milliardær med klokkertro på norsk kjernekraft er siviløkonomen Espen Nordhus. Han har jobbet for Morgan Stanley i London og har erfaring med hedgefondvirksomhet.
– Energi som bare produserer når vinden blåser og solen skinner er rett og slett ikke bra nok. Det er i hvert fall ikke noe jeg vil investere i, uttalte Nordhus da han gikk inn som investor i Norsk kjernekraft AS.
– Må drives trygt
Regjeringen har nedsatt et kjernekraftutvalg, og dette har satt i gang et utredningsarbeid om utvikling av produksjon av kjernekraft i Norge. En rapport om dette er ventet til våren.
Men Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nå lagt merke til fremveksten blant selskapene til Norsk kjernekraft.
De finner grunn til å komme med en advarsel.
I månedsskiftet august september sendte de, sammen med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), et skriv til Energidepartementet der de påpekte behovet for styring på utviklingen nå.
– Kjernekraft må drives trygt, sikkert og forsvarlig for å sikre at mennesker og miljø er beskyttet mot negative konsekvenser av stråling. Det er viktig at utredningsprogrammet er tydelig på hvilke konsekvenser et kjernekraftverk vil få for miljø og samfunn, sier direktøren i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Per Strand, i en pressemelding.
Stortinget
Steffen Sæle i Norsk kjernekraft forsikrer om at det skal gjøres et grundig utredningsarbeid for konsesjonssøknadene sendes inn.
– Myndighetene må, som for alle kraftverk, godkjenne planer og bygging, sier han.
NVE påpeker i sitt innspill til Energidirektoratet at etablering av kjernekraftverk etter atomenergiloven må legges frem i Stortinget før det kan gis konsesjon.
Med målingene opp mot Stortingsvalget 2025, ser det ut til å kunne bli politisk flertall for å gi konsesjon til kjernekraftproduksjon i Norge, og milliardærene vil slik få igjen for sine investeringer.
English (US) ·