Midtøstens største fiender: Hvem har overtaket?

Verden holder pusten i påvente av Israels respons på Irans siste angrep.

For noen uker siden eskalerte krigen ytterligere da Iran skjøt nesten 200 missiler mot Israel som hevn for drapene på Hizbollah-topper og bakkeinvasjonen i Sør-Libanon.

Benjamin Netanyahu og Ali Khamenei er begge ledere for to av Midtøstens sterkeste militær. Foto: NTB

Det skal nå pågå intense samtaler mellom amerikanerne og Israel om hvordan Israel skal gjengjelde angrepet.

USA skal være bekymret for at Israel ønsker å bombe iranske atomanlegg, skriver New York Times. Israels forsvarsminister har truet Iran med at de ikke kommer til å forstå hva og hvordan det skjedde når Israel først angriper:

– Vårt angrep kommer til å være dødelig, presist og overraskende, sa Yoav Gallant ifølge Reuters.

Men hvilken kapasitet har egentlig Israel? Og hva med Iran?

Israel har 169.500 aktive militærpersonell. 126.000 i hæren, 9.500 i marinen og 34.000 i luftforsvaret. Deres reservehær er på 460.000.

Av deres over ni millioner innbyggere, er 3,7 millioner stridsdyktige, skriver Global Fire Power.

Det er mye, men sammenlignet med Iran? Ikke nok, ifølge senior forsvaranalytiker, Per Erik Solli, i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på NUPI.

– Israels største svakhet er antallet mennesker og størrelsen på forsvaret kontra Iran, sier han.

<-Per Erik Solli

Senior forsvarsanalytiker, NUPI

Iran har 610.000 aktive militærpersonell. 350.000 tilhører hæren, 190.000 er del av Irans revolusjonsgarde (IRGC), 18.000 i marinen og 15.000 i luftforsvaret.

I tillegg har Iran en reservehær på 350.000. Med en populasjon på over 87 millioner mennesker, skal også 49 millioner av dem være stridsdyktige, ifølge nettstedet Global Fire Power.

Men alt handler ikke om størrelse. Effektivitet og moderne utstyr er ofte bedre å ha. Irans militærkapasitet preges av mye gammelt utstyr, særlig i luftforsvaret.

– Irans største svakhet er flyvåpen. Flyene deres stammer tilbake fra den første delen av den kalde krigen, sier Solli.

Foto: MENAHEM KAHANA / AFP / NTB

Og det er nettopp flyvåpen som er Israels største styrke.

– Israel har et veldig moderne flyvåpen og landsstyrker. Israel er generelt mer moderne på flere områder militært enn Iran.

Men er det et område Iran er overlegne Israel, så er det missilene deres:

– Irans største styrke er deres ballistiske- og kryssmissiler. De har utviklet langtrekkende missiler og droner, og har i tillegg en stor industribase, sier Solli.

Han peker på at Iran produserer både til eget behov, men også til russerne som bruker det i Ukraina.

I en eventuell storkrig mellom Israel og Iran vil slike missiler være avgjørende.

Geografisk skiller 1800 kilometer begge landene, med store land som Irak og Jordan i mellom seg, noe som gjør det vanskelig for både marinene og bakkestyrkene deres å krige med hverandre.

Derfor er både ballistiske missiler og luftstyrke helt avgjørende for begge parter.

Israelske Iron Dome i aktivitet. Foto: MAHMUD HAMS / AFP / NTB

Israels omfattende Iron Dome-system er verdenskjent. Systemet brukes for å skyte ned raketter før de treffer bakken. Det har vært effektivt i å beskytte israelske byer fra rakettangrep.

Israel skal ha ti anlegg spredt rundt i landet og på marineskip, i tillegg til andre systemer for å avskjære mellom- og langdistansemissiler.

Iron Dome forsvarer Israel mot kortholdsvåpen, som raketter, artilleri og bombekastere, skutt fra Libanon og Gaza.

De fleste ballistiske missilene som Iran har sendt mot Israel har blitt skutt ned av det israelske Arrow luftvern systemet, i tillegg til å ha fått hjelp fra amerikanerne og andre land.

Iran har en rekke forskjellige bakke-til-luft forsvarssystemer. Ingen av disse kan likevel måle seg med Israels Iron Dome, som Israel selv hevder har en suksessrate på 90 prosent, ifølge Reuters.

Se hvordan Iron Dome fungerer:

Israel har aldri åpent innrømmet å ha atomvåpen. Likevel er mange helt sikre på at de sitter på atomstridshoder.

– Det vet vi ved at israelske myndighetspersoner ved en del anledninger har hintet til det, og via lekkasjer, sier Kjølv Egeland, som er statsviter ved forskningsinstituttet NORSAR.

Han har forsket på diplomatiet rundt atomvåpen.

– Hvor mange stridshoder er det snakk om?

– Det beste anslaget fra åpne kilder er rundt 90 kjernefysiske stridshoder. Israel har i tillegg missilsystemer som vi er ganske sikre på kan brukes til å levere disse atomstridshodene.

<-Kjølv Egeland

Statsviter, NORSAR

Men Israel har aldri innrømmet dette. Den offisielle begrunnelsen til det er at det ikke vil være det første landet til å introdusere atomvåpen til Midtøsten. Men den viktigste grunnen er for å få støtte fra USA, mener Egeland:

– Dersom Israel åpent hadde innrømmet å ha atomvåpen, ville det måtte få konsekvenser fra USA. Men så lenge israelerne ikke innrømmer noe offentlig, kan amerikanerne late som ingenting.

Egeland forteller at det er mye politikk bak dette for begge parter, der særlig iranerne hele tiden virker å balansere på en grense:

– Iranske myndigheter har åpenbart vurdert det sånn at det har stor verdi for dem å hele tiden kunne true litt med å utvikle atomvåpen, men ikke helt gjøre det.

Allerede i 2017 hevdet Netanyahu at Iran var 70% på veien til å ha ferdig utviklet atomvåpen. Foto: MARIO TAMA / AFP / NTB

– Så de har ikke atomvåpen?

– Nei. Iran er veldig nærme å ha nok fissilt materiale til å kunne lage en atombombe. Men for å ha en effektiv atomvåpenkapasitet, så trenger man også leveringsmidler, forklarer Egeland:

For eksempel missilsystemer som kan levere atombomben. Dette er ikke Iran i nærheten av å ha.

– Vi kan egentlig ikke si at Iran pr. nå prøver å lage atomvåpen. Det finnes det ikke bevis for. Men de har definitivt satt seg selv i en posisjon der de kan bygge atomvåpen innen overskuelig fremtid.

– Betyr det at Israel har atomkapasitet i dag, og Iran ikke?

– Ja, men hvis det blir storkrig nå så kan det gi sterk motivasjon til Iran for å virkelig prøve å skaffe seg atomvåpen. Men om Iran først utvikler atomvåpen, kan de si farvel til all mulig håp om sanksjonslettelse og bånd til USA og Vesten.

Iran har flere proxyerProxy er noe som opptrer istedenfor, stedfortredende, med fullmakt fra eller som representant for. spredt utover regionen. Disse ledes av Quds-styrkene, en eliteenhet som er en del av Irans revolusjonsgarde.

De har ansvaret for å bevæpne, trene og støtte nettverket av militser over hele Midtøsten, også kjent som «motstandsaksen». Israel og deres allierte kaller dem for «Ondskapens akse».

Disse militsene inkluderer Hizbollah i Libanon, Houtiene i Jemen, diverse militsgrupper i Syria og Irak, og Hamas og Palestinsk Islamsk jihad i Gaza.

Hvor mye penger Iran bruker på å støtte disse militsene årlig er vanskelig å anslå, da regimet ikke er kjent for å være transparente. Men den amerikanske tenketanken Foundation for Defense of Democracies (FDD) anslo i 2018 at iranerne bruker om lag 16 milliarder dollar årlig.

Disse proxyene til Iran er kjempeviktige, forklarer Solli:

– Det er 1800 kilometer mellom Iran og Israel. Mellom der er det en rekke naboland. Det er vanskelig for den iranske hæren å føre direkte krig mot israelske styrker. Derfor er det proxyene deres som først og fremst har ansvar for å ramme Israel.

Israel på sin side er støttet opp av verdens største militærmakt: USA.

Bare siden 7. oktober 2023 har USA gitt 17,9 milliarder dollar i militærhjelp til Israel, det viser tall fra Brown University.

Det er den høyeste summen USA noensinne har brukt på militærhjelp til Israel i løpet av ett år.

– Uten amerikansk våpenstøtte og etterforsyninger vil Israel få store problemer, sier Solli.

Ifølge rapporten har Israel mottatt totalt 251,2 milliarder dollar i militærhjelp fra USA siden 1959, justert for inflasjon. Landet er den største mottageren av amerikansk militærhjelp gjennom historien.

Bakgrunn: Derfor støtter USA Israels krig

Nei, mener Per Erik Solli ved NUPI. Årsaken kan oppsummeres som følge:

– Iran har ikke den operative evnen til å føre en storkrig, Israel har ikke kapasiteten. I tillegg til de geografiskene utfordringene. Derfor er en storkrig ikke aktuelt, mener Solli.

Det handler altså om den praktiske realiteten, og ikke nødvendigvis et ønske om fred.

I tillegg fører Israel allerede en flerfrontskrig i Libanon og Gaza, noe som gjør det vanskelig å se for seg at de har kapasitet til en tredje aktiv front.

– Men det er ikke tilfeldig at situasjonen er sånn som den er nå, i og med at det er kamper mellom Israel og Iran-støttet militser. Jeg tror det vil fortsette i samme mønster i tiden fremover.