Midtøsten og folkeretten en gang til

Foto: Tornes, Erik

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Terje Einarsen, Gentian Zyberi og Uzma S. Bhatti reagerer i Aftenposten 7. november på vår kronikk om Midtøsten og folkeretten. Et sentralt punkt er vår formulering om retten til selvforsvar: «Spørsmålet blir når Israel, som mener seg å stå overfor en eksistensiell trussel og at man derfor kan bruke de skarpeste virkemidler, må anse trusselen som så redusert at maktbruken ikke lenger er nødvendig.»

Når vi sier at Israel «mener seg å stå overfor en eksistensiell trussel», innebærer ikke det at vi går god for Israels vurdering, men konstaterer at det er det de mener. Når vi deretter sier at (Israel) «må anse trusselen så redusert ... », viser vi til en mer objektiv vurdering. Israels subjektive vurdering er med andre ord ikke avgjørende.

Et annet punkt som det gripes fatt i, er at vi sier at det er «vanskelig å konkludere endelig ut fra mediebilder som slippes ut av partene mens krigen raser». Her står vi nok overfor en reell uenighet.

Når det gjelder meldinger i mediene, må man spørre seg: Er hendelsen fullstendig og objektivt beskrevet? Hvilke hensikter hadde aktørene? Hva visste de, og hvilke resultater burde de forventet? Hvilke valgmuligheter hadde de? Kan skyld bevises utover rimelig tvil? De granskingskommisjoner som det vises til, har normalt et lavere kriterium: om det er «reasonable grounds to conclude» (rimelig grunn til å konkludere).

Jussen kan ha usikre punkter. Hva vil det si at sivile skader er uforholdsmessige? Hvilken vekt skal det legges på om den ene part blander sammen militært og sivilt? Her mangler det definisjoner og rettspraksis.

Vi kan være enige om at det er grunnlag for etterforskning av mange hendelser. Om norske instanser har noe særlig å bidra med i denne sammenhengen, får riksadvokaten vurdere.

Camilla G. Cooper, professor i krigens folkerett

Arne Willy Dahl, tidligere generaladvokat

Cecilie Hellestveit, folkerettsforsker