Mer penger til kongefamilien

• Kongefamilien får mer penger

  Kongefamilien får en solid økning i apanasjen i forslaget til statsbudsjettet neste år:

  Regjeringen vil gi kongeparet 15,5 millioner kroner. Det er en økning på 800.000 kroner.

  Kronprinsparet har fått satt av 12,9 millioner, en økning på 600 000 kroner.

  Samtidig fikk Det kongelige hoff satt av 258 millioner kroner over statsbudsjettet.

  Det skriver Dagbladet.

Siste innlegg

• Arnhild Aass Kristiansen

  5 min

  Vil bruke 110 milliarder til forsvar

  Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 19,2 milliarder kroner.

  Det gir et forsvarsbudsjett på totalt 110,1 milliarder kroner i 2025.

  I en pressemelding skriver regjeringen at budsjett realiserer det første store løftet i langtidsplanen og oppfyller Natos mål om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar

  – Med dette budsjettforslaget tar Norge større ansvar for egen og alliert sikkerhet, i tråd med den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

• Arnhild Aass Kristiansen

  8 min

  Strømstøtten fortsetter

  Det blir strømstøtte også i 2025. Neste år skal staten ta 90 prosent av strømprisen på over 75 øre pr. kilowattime. Det er opp fra 73 øre i år (justert med prisstigningen). Regjeringen tror at strømprisene vil holde seg lavere neste år enn tilfellet har vært de siste årene.

• PST får 255 mill. kroner

  Sikkerhetssituasjonen rundt Norge er nå uforutsigbar. Derfor foreslår regjeringen å styrke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med 255 millioner kroner neste år.

  Justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) viser til krigen i Ukraina, et skjerpet trusselbilde og en mer uforutsigbar terrortrussel.

  – Derfor er det nødvendig å styrke PST i 2025.

• Kommunene får 6,8 milliarder

  Regjeringen vil gi kommunene 6,8 milliarder kroner mer i frie midler på neste års statsbudsjett. – Et nødvendig løft, sier kommunalminister Erling Sande (Sp).

  Dette er over 1 milliard mer enn hva som ble lagt til i grunn i kommuneproposisjonen før sommeren.

  Han viser til at dyrtiden, som også har rammet mange privat, har med en forsinkelse slått inn over landets kommuner. Høye renter, tappede fondsmidler og endringer i kommuneøkonomien har ført til slunkne kasser mange steder.

• Arnhild Aass Kristiansen

  21 min

  Høyre: – Dårlig nytt for helse og politi

  

  Foto: Olav Olsen / Aftenposten

  Regjeringen ha oversolgt løftene sine, og budsjettet er dårlig nytt for helse og politi, mener Høyre.

  – De tar ikke tak i de store utfordringene vi står overfor nå. Spesialisthelsetjenesten får realnedgang neste år, selv om helsekøene er rekordlange. Politiet får en liten realvekst etter at det er blitt over 500 færre politifolk i gatene de siste årene, men ikke nok til at vi får det krafttaket vi trenger mot den økende kriminaliteten, sier Høyres finanspolitiske talsperson i en pressemelding.

• Andreas Brattåker Støyva

  23 min

  Reagerer kraftig på kvoteflyktningtall

  I neste års budsjett foreslår regjeringen å ta imot kun 200 kvoteflyktninger, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding.

  Det betyr at Støre-regjeringen nok en gang kutter i antall kvoteflyktninger. I 2022 var antallet 3000, mens det i fjor var 2000 og 1000 kvoteflyktninger i år.

  Røde Kors reagerer kraftig på nyheten.

  Kvoten ble halvert i år, og i forslag til statsbudsjett for 2025 vil regjeringen kutte ytterligere.

  – Kvotesystemet er en av få trygge veier til Norge for barn og voksne på flukt, og gir Norge mulighet til å bidra til en mer human behandling av verdens flyktninger. Vi ber Stortinget sørge for at Norge tar internasjonalt ansvar og øker antall kvoteflyktninger i 2025, sier generalsekretær i Røde Kors, Anne Bergh.

• Andreas Brattåker Støyva

  25 min

  Rødt: – Bare vekslepenger i skattekutt

  – Regjeringen virker idéfattig når det gjelder å utvikle velferdsstaten og mangler handlekraft mot de store og økende forskjellene, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

   Hun etterlyser en langtidsplan for velferden som sikrer et billigere tilbud for folk.

  – Vi ser at skoler, barnehager og eldre går for lut og kaldt vann ute i kommunene, med for få ansatte til å sikre omsorg og opplæring. Budsjettforslaget gir også mindre penger til statlig tannhelse.

  Statsbudsjettet sikrer heller ikke at folk flest sitter igjen med mer, mener Martinussen.

  – Det er fint med skattekutt for folk flest, men etter at Vedum har lovet gull og grønne skoger i månedsvis er det regjeringen foreslår her skuffende. 

• Barnetrygda blir mindre verdt neste år

  Regjeringen foreslår å videreføre den på samme nivå som i år. Dermed øker de den ikke i tråd med ventet prisvekst.

• Kjetil Magne Sørenes og Sigrid Gausen

  09:56

  Regjeringen innrømmer: Når ikke 2030-mål innen 2040.

  To kilder forteller Aftenposten at regjeringen skriver i budsjettforslaget at Norge ikke ligger an til å nå klimamålene våre 2030 – heller ikke innen 2040.

  Stortinget har vedtatt at Norge skal kutte sine utslipp med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990.

  – Jeg står på at det er mulig å nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss innen 2030. Det er krevende, men vi skal klare det, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG i mai i fjor.

• Kjetil Magne Sørenes og Arnhild Aass Kristiansen

  09:47

  Gjør endringer i exitskatten 

  I tråd med det Aftenposten kunne melde i forkant vil regjeringen innføre den mye omdiskuterte exitskatten, som de tidligere har varslet.

  Den såkalte exitskatten, eller utflyttingsskatten, er en skatt på verdier som er opparbeidet i aksjeselskaper og som skal betales når en skattyter flytter ut av landet.

  Det vakte store reaksjoner i finansmiljøene da regjeringen i mars varslet at de ville innføre skatten, med virkning fra dagen etter. Samtidig sendte de forslaget om den nye skatten, på høring. 

  Beløpsgrensen for å omfattes av skatten økes fra 500.000 kroner i forslaget opp til 3 millioner kroner.

  Skatten må betales senest tolv år etter at en person har flyttet fra Norge. Målet er å hindre at store verdier tas ut av landet uten at de skattes av.

• Andreas Brattåker Støyva

  09:46

  Frp om Vedums skattelette: – Talljuks

  Mandag morgen sa finansminister Vedum til NRK at dersom du tjener 700.000 kroner, så vil du med regjeringens budsjettforslag få 4800 kroner lavere inntektsskatt.

  Men skattetabellen i statsbudsjettet viser noe annet:

  Tjener du 700.000 kroner, betaler du 400 kr mindre i inntektsskatt i året.

  Frps finanspolitiske talsperson, Hans Andreas Limi (Frp), reagerer kraftig.

  – Hvis dette medfører riktighet, har Vedum bløffet folk. Dette fremstår som talljuks, og bidrar til lite annet enn å lure vanlige folk som nå trenger reelle skatte- og avgiftslettelser, sier Limi til VG.

• Kutter flypassasjeravgift fra 85 til 60 kroner

  

  Enkeltreiser til Europa og Norge vil få 25 kroner mindre i avgift neste år, ifølge budsjettforslaget. Foto: Javad Parsa / NTB

  Regjeringen vil kutte flypassasjeravgiften for reiser til Norge og Europa med 29 prosent.

  Det kommer frem av avgiftsopplegget i budsjettforslaget, som regjeringen la ut ved en feil og deretter fjernet i forrige uke.

  Flypassasjeravgiften er todelt, og det er den såkalte «lave satsen» som foreslås redusert i forslaget til statsbudsjettet for neste år.

  Den lave satsen gjelder på alle reiser til steder i Norge eller Europa, og er i dag på 85 kroner pr. passasjer.

  Neste år foreslår regjeringen å sette den ned til 60 kroner, melder NTB.

• Arnhild Aass Kristiansen

  09:28

  Laveste prosentvise uttak fra Oljefondet siden 2007

  Regjeringen venter å bruke 2,5 prosent av Oljefondet neste år. Ikke siden 2007 har uttaksprosenten vært lavere. Da var den 2,4 prosent.

  I 2018 og 2008 var den også 2,5 prosent. Men bortsett fra neste år og disse tre årene i fortid har uttaket i alle år med handlingsregelen vært høyere enn neste års plan regnet som prosent av Oljefondet.

  Målt i rene kroner er oljepengebruken den høyeste noensinne.

  Uttaksprosenten blir lav neste år fordi fondet har steget med over 3000 milliarder kroner bare siden årsskiftet.

  Statsbudsjettets utgifter neste år vil trolig ligge i overkant av 2000 milliarder kroner.

  Kjernen i handlingsregelen er å bruke 3 prosent av anslått verdi av fondet ved inngangen til budsjettåret.

  Dette er i samsvar med langsiktig forventet reell avkastning. Men Finansdepartementet vurderer hvert år uttaket i forhold til hva norsk økonomi tåler av ekstra pengebruk på statsbudsjettet.

• NHO: Ikke et budsjett for å få ned renten

  

  NHOs sjeføkonom Øystein Dørum sier regjeringens forslag til statsbudsjett er ekspansivt og gjør jobben til Norges Bank om å sette ned renta vanskeligere. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

  Regjeringens budsjettforslag gir ikke et bidrag til å få ned renten, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

  Regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 460 milliarder kroner i neste års budsjett. I NHO er reaksjonen på nøkkeltallene som ble lagt frem mandag morgen, at den rødgrønne regjeringen ikke gjør Norges Banks jobb noe enklere.

  – Budsjettet bidrar til å gi mer fart i økonomien, sier sjeføkonom Øystein Dørum til NTB.

  – Dette er et litt mer ekspansivt opplegg enn det Norges Bank hadde sett for seg. Og Norges Bank varslet tre til fire rentekutt neste år. Jeg skal ikke avlyse noen av dem, men et mer ekspansivt budsjettopplegg gjør Norges Banks jobb litt vanskeligere, sier Dørum.

• Andreas Brattåker Støyva

  09:21

  Tidenes største oljepengebruk

  Regjeringen legger opp til økt oljepengebruk i 2025: 460,1 mrd. kroner. Det er tidenes største oljepengeuttak i kroner, ifølge E24.

  Økonomer mener oljepengebruken vil gjøre det enda vanskeligere for Norges Bank å kutte renten før nyttår.

  – Dette budsjettet vil ikke «rock the boat» med tanke på renten. Men det vil gjøre det vanskeligere å kutte renten i desember, sier Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank til DN.

• Kjetil Magne Sørenes og Sigrid Guasen

  09:14

  Regjeringen kutter skattene med 15.5 milliarder

  

  Finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger mandag fram statsbudsjettet for 2025. Foto: Dan P. Neegaard

  Aftenposten erfarer at de samlede skattekuttene i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg summerer seg til 9,2 milliarder kroner neste år.

  Dette er den bokførte verdien, altså virkningen direkte på 2025-budsjettet. Den påløpte effekten er et skattekutt på 15,5 milliarder kroner.

  Samtidig heter det i budsjettet at "full innfaset" beløper endringene seg til 17,5 milliarder kroner. Dette er summen av nye skatte- og avgiftsendringer (5,5 milliarder) i budsjettet og virkningen av å fjerne den midlertid

• Bensinavgiftene foreslås økt

  

  Relativt sett blir det billigere med bensin neste år, siden avgiftene øker mindre enn prisveksten. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

  Regjeringen vil øke CO₂-avgiften på bensin med 53 øre pr. liter. Samtidig kuttes veibruksavgiften på bensin med 46 øre. I sum blir det en økning på 7 øre.

  Økningen er mindre enn den anslåtte prisveksten, som er beregnet til 3 prosent neste år. Dermed vil det relativt sett bli billigere med bensin med det nye avgiftsopplegget.

  I sum øker bensinavgiftene med 0,95 prosent, i forslaget til statsbudsjett for 2025.

  Regjeringen foreslår å øke CO₂-avgiften på bensin fra 2,72 kroner pr. liter til 3,25 kroner pr. liter.

  Samtidig vil regjeringen kutte veibruksavgiften på bensin fra 4,62 kroner pr. liter til 4,16 kroner pr. liter.

  Parallelt kutter regjeringen i en annen avgift for bileiere, nemlig avgiften på trafikkforsikring for personbiler og varebiler. Den går ned med 1,22 kroner i døgnet, noe som betyr et avgiftskutt på 445 kroner i løpet av året.

• Ekspert: Skattekutt ikke verdt bryet

  

  Ola Honningdal Grytten, professor ved Norges handelshøyskole, mener regjeringen bruker for mye oljepenger i neste års budsjett. Foto: Marit Hommedal / NTB

  Med tanke på å få ned renten, burde statsbudsjettet for neste år vært strammere, mener økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten.

  – Det er ingen katastrofe, men det hjelper ikke med å få ned renten. Budsjettet kunne med fordel vært enda strammere, sier han.

  Regjeringen vil bruke 460,1 milliarder oljekroner i statsbudsjettet.

  Grytten, som er professor i økonomisk historie på Norges Handelshøyskole, mener at regjeringen burde lagt seg på et mer moderat nivå.

  Han påpeker at det er en viss omfordeling i budsjettet, men at det er marginalt. Han viser blant annet til skattekuttene for dem som tjener under millionen, som professoren mener «ikke var verdt bryet».

• Arnhild Aass Kristiansen

  08:51

  Økonom sår tvil om rentekutt i mars

  Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank mener oljepengebruken det er lagt opp til i statsbudsjettet, kan gjøre det mindre sannsynlig at renten vil bli satt ned i mars, som Norges Bank har signalisert de legger opp til.

  – I sum er det ganske kraftig oljepengebruk og ganske ekspansiv finanspolitikk, sier Martinsen.