Mer enn ett år etter Israels fullskala angrep i Gaza er ikke spørsmålet om det foregår krigsforbrytelser

Den internasjonale straffedomstolen har slått fast at ulovlig okkupasjon ikke kan utføres i selvforsvar, skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra Khan-Younis på sørlige Gazastripen. Foto: Hatem Khaled, Reuters

Spørsmålet nå er hvilke konsekvenser de dokumenterte forbrytelsene skal ha.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Professor Camilla Guldahl Cooper, tidligere generaladvokat Arne Willy Dahl og folkerettsforsker Cecilie Hellestveit vil i en kronikk i Aftenposten «rydde opp i folkerettens begreper, uten nødvendigvis å ta stilling til om den ene eller andre bør stilles for retten».

Teksten kan heller forstås som et forsøk på å bagatellisere Israels forbrytelser på Gaza.

Retten til å utøve selvforsvar

Forfatternes behandling av selvforsvar er upresis: «Spørsmålet blir når Israel, som mener å stå overfor en eksistensiell trussel og at man derfor kan bruke de skarpeste virkemidler, må anse trusselen som så redusert at maktbruken ikke lenger er nødvendig.»

Det gis ingen kontekst for dette spørsmålet. Formuleringen gjengir ikke de reelle vilkårene for lovlig selvforsvar, og vektleggingen av Israels subjektive oppfatning er feil.

Kronikkforfatternes argumentasjon ligner på hvordan nazilederne i Nürnberg argumenterte for å rettferdiggjøre den ulovlige okkupasjonen av Norge. De hevdet ikke bare at angrepet på Norge var en lovlig operasjon i selvforsvar, men også at det var opp til Tyskland å bestemme om vilkårene var oppfylt.

Dommerne slo fast at dersom folkeretten skulle ha noen mening, kunne det ikke være opp til den enkelte stat å bestemme rettens innhold – den må i siste instans avgjøres av en folkerettslig domstol. De tyske lederne ble dømt for aggresjonsforbrytelsen mot Norge.

Okkupasjonen er ulovlig aggresjon

Det må altså gjøres en objektiv folkerettslig vurdering. Hva Israel mener, er ikke avgjørende. Forfatterne utelater Den internasjonale domstols (ICJ) rådgivende uttalelse fra juli. Her slo ICJ fast at Israels okkupasjon av Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem er ulovlig og var ulovlig, og utgjorde et brudd på FN-paktens angrepsforbud lenge før 7. oktober 2023, om enn enda mer etterpå.

Okkupasjonen er derfor en pågående aggresjonshandling etter folkeretten, jf. vedtektene til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Den er trolig også en aggresjonsforbrytelse, fordi den omfatter alt palestinsk territorium. ICJ har slått fast at en ulovlig okkupasjon ikke kan utføres i selvforsvar.

I tillegg kommer angrepet på Gaza i form av aggresjonshandlinger som intensiv blokade, invasjon og bombeangrep, som kan ha medført mer enn 150.000 direkte drepte og skadede og kanskje mer enn 100.000 indirekte drepte, de fleste kvinner og barn. Flere hundre tusen står i akutt fare for å dø.

Angrepet fra Hamas 7. oktober overskred et okkupert folks rett til å forsvare seg ved at angrepet ikke bare ble rettet mot militært personell og militære mål i Israel, og trolig omfattet alvorlige forbrytelser slik FN og ICC har lagt til grunn. Dette betyr likevel ikke at angrepet på Gaza og den palestinske befolkningen oppfyller vilkårene om distinksjon, nødvendighet og proporsjonalitet.

Det har snarere karakter av ulovlig straff, hevn og utryddelseshensikt, som professor Geir Ulfstein påpekte i mai.

FNs spesialrapportør, Francesca Albanese, har i rapporten «Anatomy of a genocide» dokumentert hvordan Israels politiske og militære ledelse har forvrengt krigens folkerett (humanitærretten) for å underminere dens beskyttende funksjon og legge til rette for et folkemord. Dette fremstår i dag som et middel for å fjerne palestinerne fra deres land og ødelegge deres identitet.

Forbrytelser er godt dokumentert

Tro mot formålet hevder forfatterne at det er «vanskelig å konkludere endelig [om forbrytelser] ut fra mediebildet som partene slipper ut mens krigen raser». Men selv om Israel har nektet eksterne etterforskere og medier tilgang til Gaza og forbudt UNRWA (FNs hjelpeorganisasjon for palestinaflyktninger) å operere i Israel og i Palestina, foreligger det allerede svært mye dokumentasjon, blant annet fremlagt av Sør-Afrika i folkemordsaken for ICJ.

ICCs aktorat har tross politisk press etterforsket mulige forbrytelser og bedt om arrestordrer på grunn av krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

FNs uavhengige granskingskommisjon har konkludert med en rekke krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, blant annet utryddelse av sivile og systematisk ødeleggelse av helsevesenet i Gaza. Kommisjonen har samme status som kommisjonen for Ukraina.

New York Times har vist systematisk israelsk bruk av palestinske fanger som skjold i Gaza, mange fraktet fra fengsler i Israel, altså krigsforbrytelser. Israelske soldater og offiserer har publisert skrytevideoer på sosiale medier som indikerer forbrytelser. Over 1000 mulige overgripere er identifisert og anmeldt til ICC.

Norges plikt til å etterforske

Vi er enige med forfatterne i at det kreves grundig etterforskning. Den må være uavhengig og upartisk. Etter folkeretten må tredjestater som Norge «også gjennomføre sine egne etterforskninger [...] for straffbare handlinger begått i det okkuperte området».

ICJ-Norge og Forsvar folkeretten anmeldte tre israelske ledere for ganske åpenbare forbrytelser mot menneskeheten for snart ett år siden. Saken ligger på riksadvokatens bord.

Mer enn ett år etter fullskalangrepet på Gaza er ikke spørsmålet om det foregår krigsforbrytelser. Spørsmålet er hvilke konsekvenser de dokumenterte forbrytelsene skal ha.