Mennene har ikke forlatt venstresiden. Det er venstresiden som har forlatt mennene.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

De siste ukene har mange ropt alarm om unge menn som angivelig er blitt så konservative og reaksjonære at de til og med utgjør en trussel mot demokratiet.

Dette fikk meg til å tenke på en samtale jeg hadde med professor i statsvitenskap Nonna Mayer på en kafé i Paris i 2017.

Mange av oss i Europa var fortsatt sjokkert over at en mann som Donald Trump kunne bli valgt til president i USA – et sjokk som var større da enn nå. Samtidig kom Brexit. Jeg reiste rundt i Europa for å forstå hva som foregikk, og stilte Mayer spørsmålet mange på venstresiden grublet over: «Hva bør sentrum-venstre gjøre for å møte utfordringen fra høyrepopulismen?»

Hun svarte raskt: «Jeg kan fortelle deg hva de ikke bør gjøre. De bør ikke fremstille seg som moralsk overlegne. Moralsk indignasjon bringer deg ingensteds. Politikk handler ikke bare om moral. Å peke på meningsmotstandere og si at de er djevelen, virker ikke. Ingen er rene.»

Ordene hennes traff meg. Flere intellektuelle på venstresiden har siden sagt det samme, fra Mark Lilla til Thomas Piketty.

Å sette unge menn i «skammekroken» og fortelle dem hva de bør mene, er ikke en løsning. Det er snarere en del av problemet som skyver dem i retning ytre høyre.

Kjønnsgapet har eksistert lenge, men vokser nå voldsomt blant unge, såkalte «gen Zgen ZGenerasjon Z (ofte forkortet gen Z) er et begrep som brukes om generasjonen født fra midten-slutten av 1990-årene til begynnelsen av 2010-årene.-er». Denne trenden ser vi i hele Vesten. I Norge stemte bare 7 prosent av unge menn på Arbeiderpartiet ved siste valg. Har unge menn forlatt venstresiden, eller har venstresiden forlatt dem?

Jeg heller mot det siste, av tre hovedgrunner:

1. Gutter lykkes dårligere med utdanning og pardannelse

Høyere utdanning gir bedre inntekt, status og større muligheter for å få partner og etablere familie. Jentene gjør det bedre på skolen og dominerer universitetene. Forskjellene i utdanningsnivå skaper et kjønnsdelt arbeidsliv med ulike interesser: Kvinner i offentlig sektor blir mer venstreorienterte, mens menn i privat sektor heller mot høyresiden.

Når gutter i dag drømmer om å bli rike som en «selfmade man», kan det ses som en alternativ vei til status og bedre sjanser for å finne en partner. Unge menn som opplever økonomisk stagnasjon og sosial ulikhet, kjenner seg ikke igjen i fortellingen om at det er de som er de privilegerte – på grunn av kjønnet sitt.

2. Motreaksjon mot «woke»-kultur

Kjønnsgapet beskrives ofte som en «konservativ bølge» blant unge menn, men egentlig er det kvinnene som er blitt mer venstreorienterte, mobilisert av bevegelser som #metoo, #BLM og Greta Thunberg-aktivismen.

Guttenes motreaksjon er mer moderat og reflekterer holdninger som var vanlige før denne mobiliseringen. Det gjør dem ikke nødvendigvis «konservative». Ser man det i et lengre perspektiv, er unge menn faktisk blitt mer progressive. De støtter likestilling og LHBT-rettigheter, er mot rasisme og erkjenner menneskeskapte klimaendringer.

I et polarisert debattklima kan selv små forskjeller bli dødsviktige.

Når unge menn setter ytringsfrihet øverst, er det en reaksjon mot politisk korrekthet eller «woke»-kultur. De reagerer på å bli møtt med «shaming» for sine meninger.

Fra et trangt ytringsrom i skolen eller offentligheten er veien kort til den såkalte «mannosfæren» med podkaster og YouTube-kanaler som oppleves som en frisone der guttene finner gjenklang. Dette er nettfora som jentene sjelden blir eksponert for eller viser interesse for. Ulike mediekonsum bidrar dermed til ulike virkelighetsforståelser.

3. Jenter og gutter har ulike sakspreferanser

Både gutter og jenter er bekymret for fremtiden, men de vektlegger ulike saker. Unge kvinner engasjerer seg gjerne i temaer som klima og abort, mens unge menn er mer opptatt av økonomi og lov og orden.

Venstresidens vedvarende fokus på kvinnekamp, minoriteter og globale spørsmål kan gi unge menn en følelse av at venstresiden ikke er et sted hvor deres bekymringer blir hørt og forstått – at solidaritet handler om alle andre enn dem. Men det er samtidig en rekke saker som opptar gutter og jenter like sterkt, som bolig.

Første steg er å behandle dem med respekt

Venstresidepolitikere har ofte rett når de sier at deres politikk gagner unge menn bedre enn høyresidens. Men politikernes oppgave er ikke bare å finne løsninger – det kan også teknokrater gjøre.

Politikk handler også om å lytte og representere, noe venstresiden tradisjonelt har vært gode på. Den har fanget opp folks misnøye og kanalisert den inn i debatten og politikken. Når den ikke gjør det, er det alltid andre som står klare til å påta seg den oppgaven. Derfor sier jeg at det ikke er mennene som har forlatt venstresiden, men venstresiden som har forlatt mennene.

Dette gir håp fordi det er mulig å gjøre noe med kjønnspolariseringen i politikken. Det er positivt at ungdomspolitikere, inkludert AUF, tar dette på alvor. Det samme bør moderpartiene gjøre – og alle deler av establishmentet og kommentariatet.

Unge menn ønsker hverken å bli sett på som ofre eller som en trussel. Et godt første steg er derfor å unngå paternalisering og behandle dem med respekt. Som Nonna Mayer sa til meg i Paris: «Slutt å fortelle folk hvor dårlige de er.» Ingen liker den type nedlatenhet – spesielt ikke unge menn. Det gjør dem bare mer rebelske.