Meningsløs «whataboutisme» fra Venstre

Nylig gikk stortingskandidat for Oslo Venstre, Hans Jacob Thomsen, ut med en merkelig kritikk av Thomas Seltzer og NRK for ikke å snakke nok om den globale fattigdommen.

KRITISK: «Om jeg hadde vært alenemor, og bekymrer meg over å få mat på bordet til barna mine, hadde ikke utsagn om at milliarder av mennesker strengt talt har det verre, lettet noe på bekymringene mine», skriver Hannah Rødsten. Foto: Privat

Onsdag 13. august kl. 07:50

Av: Hannah Rødsten

Sentralstyremedlem i AUF

Ytringen kom i kjølvannet av NRKs nye dokumentarserie «Den norske fattigdommen».

En serie om helt vanlige folk i Norge som påvirkes av fattigdom, skam og bekymringer.

Jeg kunne applaudert forsøket på å sette global fattigdomsbekjempelse på dagsordenen, men å dysse ned helt reelle utfordringer fattige i Norge opplever for å skaffe seg spalteplass er bare smålig.

Et mer konstruktivt utgangspunkt er å spørre hvordan vi kan eliminere fattigdom i Norge, og
hvordan vi kan bidra for å eliminere den globalt.

Å sette det ene opp som noe relativt til det andre, fører ingen veier.

Om jeg hadde vært alenemor, og bekymret meg over å få mat på bordet til barna mine, hadde ikke utsagn om at milliarder av mennesker strengt talt har det verre, lettet noe på bekymringene mine.

Eller at en politiker hevder i VG at min fattigdom er «relativ».

Bekjempelse av fattigdom internt og utad er begge viktige problemstillinger.

Jeg stiller likevel spørsmålstegn ved at nettopp Venstre tillater seg å heve fanen for global fattigdomsbekjempelse.

Samtidig som ledelsen i partiet åpner for Sylvi Listhaug som statsminister etter høstens valg.

Frp vil redusere bistanden kraftig, som rettferdiggjøres gjennom utspill som at «det er mange viktige formål innenfor Norges grenser».

Om Venstre lar seg irritere over Thomas Seltzers manglende prioritering av global fattigdomsbekjempelse, er det lite intuitivt å stelle seg bak en Listhaug-ledet regjering.

All den tid Frp har vært tydelige på at bistanden skal kuttes på deres vakt.

Det borgerlige regjeringsalternativet har heller ikke troverdighet når det kommer til fattigdomsbekjempelse innenfor Norges grenser.

Høyresiden er klare på at kutt i formuesskatten formuesskattenEn skatt som betales av personer som har en formue over en viss grense, og som er ment å bidra til omfordeling av rikdom i samfunnet. er viktigere for dem, enn tiltak vi vet løfter folk ut av fattigdom.

Billigere barnehage, SFO og fritidstiltak gjør at flere barn som vokser opp i fattige familier får ta del i fellesskapet, og får like muligheter som barn av foreldre som gjerne skulle betalt litt mindre i formueskatt.

Vi trenger en regjering som prioriterer å gjøre det mulig å få endene til å møtes – uavhengig av utgangspunkt.

Det betyr at vi må stille krav til dagligvaregigantene, få kontroll på strømprisene og garantere et trygt arbeidsliv.

Det finnes ikke et verre tenkelig tidspunkt for en regjering bestående av Frp, Høyre og Venstre, om målet er utjevning av forskjeller her hjemme og fattigdomsbekjempelse globalt.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet prioriterer begge deler, og skjønner at det ene ikke utelukker det andre.

Utspillet fra Thomsen er ikke annet enn meningsløs «whataboutisme». «whataboutisme».En argumentasjonsteknikk der man avleder kritikk ved å påpeke feil eller problemer hos motparten, i stedet for å adressere kritikken direkte.