4 hours ago
3
For første gang har forskere anslått hvor mye usynlig plast det kan være i Nord-Atlanteren. Svaret overrasker.
Publisert 14.10.2025 11:14 Sist oppdatert 27 minutter siden
«Spiller det noen rolle at jeg kildesorterer, når Asia forurenser som aldri før?»
Saken oppsummert
- Forskere har for første gang anslått mengden nanoplast i Nord-Atlanteren, og funnene er overraskende.
- Plastrydding er en global utfordring, og skoleelever i Norge bidrar til å rydde strender for plastavfall.
- Den indiske miljøforkjemperen Afroz Shah besøker norske skoler for å utveksle erfaringer om plastforurensning.
- Kenneth Bruvik understreker at endring i tankegang, spesielt hos barn, er avgjørende for å løse plastproblemet globalt.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Du har kanskje hørt det før: Miljøtiltak fra «lille Norge» er bare en dråpe i havet i det globale klimaperspektivet.
– Vi kan ikke velge om vi skal forholde oss til dette eller ikke. Plastproblematikken er og blir global og grenseløs, sier plastrydder Kenneth Bruvik.
Og akkurat det er det ingen tvil om i den lille vika i Øygarden utenfor Bergen.
Juice fra Russland
– En plastflaske fra Frankrike! En juicekartong fra Russland! Og denne er fra Island!
Nesten ytterst i havgapet finner 6.-klassingene på Landro skole plast fra hele verden.
Vika de rydder plast i er kun kilometer fra der plasthvalen ble funnet i 2017.
Hvalen – som ble verdenskjent over natten med magen full av plast – fikk nordmenn til å strandrydde som aldri før, men drøye åtte år senere er forurensing av havet fremdeles et økende problem.
Verre enn vi trodde
Så nytter det ikke?
Ifølge tall fra FN og OECD slippes det ut mellom 6–8 millioner tonn plast i elver og hav – hvert eneste år.
Og dessverre er det lite som tyder på at trenden har snudd, til tross for mer kunnskap om marin forsøpling.
Nå peker en fersk tysk studie på at plastproblematikken kan være verre enn vi har trodd. For én ting er plasten vi fysisk kan se, som plastposene i magen på en hval, eller tau og plastflasker som skylles inn i fjæra.
Men hva med plasten vi ikke kan se?
For første gang har nemlig forskerne anslått hvor mye nanoplast – plast som er enda mindre enn mikroplast – det faktisk kan være i havet.
Og forskerne ble overrasket over hvor mye de fant.
I hele Nord-Atlanteren fikk de påvist nanoplast tilsvarende vekten av en stor fuglefjær for hver kubikkmeter vann. Altså flere tonn med usynlig plast – som kommer i tillegg til hva vi fysisk kan se.
«Ikke vårt ansvar»
– Man kan bli demotivert. Så mye søppel. Det er helt grusomt, sier Colin Rødbotten-Berge.
6.-klassingen på Landro skole sukker tungt. Men å gi opp er ikke et alternativ.
– Det kommer til å ta mange år før vi er i mål, men vi kan ikke miste motivasjonen, da vil det bare ta lengre tid, sier Eliane Valette Garpestad- Thomassen (11).
Denne uken fikk skoleelevene besøk av en av verdens fremste miljøforkjempere, den indiske juristen Afroz Shah.
I ti år har Shah kjempet mot plastforurensing i hjemlandet India, landet med flere av verdens mest forurensede elever.
– Det spiller ingen rolle om vi besøker en norsk eller en indisk skole, vi får alltid det samme spørsmålet: Hvorfor kan vi ikke bare få leke? Hvorfor er det vårt ansvar å rydde i strandkanten? sier han.
Shah hadde sitt første Norgesbesøk i 2017 etter nyheten om plasthvalen. Siden er det blitt flere turer, og sammen med plastrydder Kenneth Bruvik har de hatt flere internasjonale samarbeid – ofte med skoleelever i sentrum.
– Barna har jo rett, dette er ikke deres ansvar. Men plast krever en langsiktig løsning. Fremtidens beslutningstakere må skjønne at dette er et kjempeproblem, sier Shah.
Erfaringsutveksling
– Se hva jeg fant da! Snusbokser!
Plastplukkende barn viser delegasjonen fra India hva de har funnet. Gjennom samarbeidet utveksler de to landende erfaringer fra eget miljøarbeid – både politisk, men også fra skolebarn til skolebarn.
Til tross for å være en av verdens største produsenter av plast, med enorme problemer med avfallshåndtering, har India kommet langt i regulering av plast.
Blant annet har landet innført forbud mot enkelte typer engangsplast – som sugerør, plastbestikk og poser.
– Vi et stort land, og har mye å gå på. Men vi lærer, sier Afroz Shah.
Argumentet med at norske miljøtiltak kun blir «en dråpe i havet» sammenlignet med landene i Asia mener Kennet Bruvik blir for enkelt.
– Flere land tar nå ordentlige grep. For å løse dette globalt, må vi endre tankegangen til folk. Og denne endringen er enklere å skape hos barn enn hos oss voksne, sier Bruvik.
English (US) ·