Det er kaotisk i internasjonal politikk om dagen.
Den nye Trump-administrasjonen bryter med internasjonale normer og tradisjoner. Det skaper usikkerhet for både Norge og Europa.
USA har lenge vært Norges og Europas viktigste partner og alliert. Dette kan være i ferd med å endre seg, tror forskere NRK har snakket med.
Forskerne mener at den liberale verdensordenen er under press.
De frykter at vi kan få en ny verdensorden der stormaktene definerer spillereglene, som kan være uheldig for mindre land som Norge.
Hva betyr dette for Norge?
– Situasjonen er alvorlig for Europa, men den er prekær for Norge, sier Iver B. Neumann, forsker og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt.
Han mener at vi må knytte oss tettere til andre allierte enn USA.
– Sikkerheten er jo det aller viktigste. Hvem skal være våre allierte? USA har vært vår viktigste alliert. Det vil de ikke være lenger. Det sier de rett ut. USA er på vei ut av Europa, sier Neumann.
– De vil ha noe tilstedeværelse, men vi må finne oss bedre allierte enn USA. Hvem kan det være? Det er bare to muligheter: EU og Storbritannia, legger han til.
Diplomati-forsker og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann.
Foto: Ismail Burak Akkan / NRKNeumann trekker også frem det økonomiske aspektet.
– Norge er kanskje det landet i verden som har tjent mest på den liberale verdensordenen, sier Neumann.
Han viser til at vi er et lite land med en åpen økonomi.
– Vi liker demokrati og har tjent oss søkkrike på frihandel. Norge har vært en enorm vinner under den liberale verdensordenen. Enhver annen verdensorden vi får vil være mindre gunstig for Norge, sier Neumann.
Advarer mot å forhaste oss inn i EU
Nupi-forsker Julie Wilhelmsen understreker at også Russland og fremveksten av ytre høyre i enkelte europeiske land utfordrer den liberale verdensordenen.
Hun mener at vi bør være forsiktige med å umiddelbart tenke at vi må knytte oss tettere til EU.
Nupi-forsker Julie Wilhelmsen.
Foto: Ismail Burak Akkan / NRKBlant annet fordi EU er i endring og vi ikke kan vite hvordan EU eller EU-ledelsen vil se ut om noen år.
– Mer høyrepopulistiske figurer, slik som Italias Giorgia Meloni, kan komme til makten. De kan føre en politikk som Norge ikke nødvendigvis er tjent med å knytte seg til, sier Wilhelmsen.
Trump bryter med prinsipper
USA har stått i sentrum av den liberale verdensordenen siden etterkrigstiden.
– Denne verdensordenen har vært tuftet på demokrati, rettsprinsipper og frihandel. Nå ser vi det stikk motsatte av disse prinsippene. Donald Trump har gått løs på alle tre, sier Neumann.
Han trekker frem Trumps feide med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som et eksempel på dette.
– Trump vil ikke ha demokrati. Det ser vi i måten han behandler Zelenskyj på, sier Neumann.
– Trump påstår at Zelenskyj er en diktator, til tross for at han er demokratisk valgt og står demokratisk til rette for sitt parlament, legger han til.
Det ble full krangel mellom president Trump og president Zelenskyj under sistnevntes besøk i Det hvite hus fredag.
Forskeren mener også at Trump bryter med prinsippet om rettsregler og felles spilleregler.
– Han vil ikke ha rettsregler, fordi det står i veien for USAs frie utfoldelse. Trump vil at hans land skal ha fritt spillerom, mens andre land ikke skal ha det, sier Neumann.
Han peker også på handelskrigen USA nå innleder. Trump har innført omfattende toll mot både Canada, Mexico og Kina.
Han varsler også 25 prosent toll mot EU.
– Trump vil ha toll og ikke frihandel, sier Neumann.
Trekker USA bort
Trump representerer en slags revansj mot liberale verdier og de multilaterale institusjonene som har preget den liberale verdensordenen, mener Wilhelmsen.
– Han skal gjøre «America great again». Han synes ikke noe om multilaterale institusjoner der flere stater skal være med å definere, sier hun.
– Han vil heller drive verdenspolitikk gjennom bilaterale relasjoner, direkte mellom Washington og enkeltstater. Ikke for å skape en global orden og tjene globale, liberale interesser, men for å tjene det han mener er amerikanske interesser, legger hun til.
Storbritannias statsminister Keir Starmer på besøk hos Trump i Det hvite hus. Trump har hatt en rekke ledere på besøk siden innsettelsen, men har engasjert seg mindre i multilaterale forum.
Foto: CARL COURT / AFP / NTBTrump har begynt å trekke USA ut av internasjonale organisasjoner og internasjonalt samarbeid.
Han har for eksempel trukket USA ut av Verdens helseorganisasjon og Paris-avtalen.
– Og han snakker om å trekke seg ut av Verdens handelsorganisasjon. Da kan USA gjøre som de vil med toll. Men han har også snakket om å trekke USA ut av FN, sier Neumann.
– Veldig uheldig for oss andre
Konsekvensene av disse endringene kan være at vi beveger oss mot en ny verdensorden der det er stormaktene som bestemmer og definerer spillereglene.
– Det ser slik ut, sier Wilhelmsen.
Neumann er enig.
– Det er jo moralsk og politisk veldig uheldig for oss andre, sier han.
Forskeren trekker frem det som har skjedd med Ukraina den siste tiden som et eksempel på dette.
– De skal ikke få være med når Ukrainas fremtid skal bestemmes. Det skal gjøres av stormaktene over hodet på ukrainerne, sier Neumann.
Ukrainske soldater på en øvelse i Donetsk-regionen. Bildet er tatt 16. februar i år.
Foto: GENYA SAVILOV / AFP / NTBHan understreker at denne type verdensorden er en lite effektiv måte å styre på.
– Hvis Russland og USA blir enige om et opplegg for Ukraina, og tvinger dem til å gjøre sånn eller sånn, så er det så godt som sikkert at Ukraina kommer til å prøve å reversere dette senere, sier Neumann.
Avhenger av Russland og USA
Hvorvidt vi ender opp i en slik situasjon, avhenger av hvor mye Russland og USA får til seg imellom i Ukraina, tror Neumann.
– Hvis dette viser seg å være en effektiv måte, slik stormaktene ser det, å plyndre Ukraina på – så har de da en modell for måten å gjøre andre ting på, sier Neumann.
– For eksempel i hvordan man skal avgjøre striden rundt Taiwan, legger han til.
Han tror også at det kan bli fristende for stormaktene å gripe inn på lignende vis i konfliktene i Gaza og Sudan.
– Der vil det også være fristene for stormaktene å gjøre avtaler, sier Neumann.
– Da blir jo spørsmålet: Hvor mange slike avtaler skal vi se før vi snakker om at vi har en ny verdensorden? Det er ikke så mange, sier Neumann.
Publisert 04.03.2025, kl. 21.08 Oppdatert 04.03.2025, kl. 23.00