Slik ble den spion­siktede gjeste­forskeren avslørt

Mikhail Mikusjin ble utlevert fra Norge til Russland som en del av en stor fangeutveksling i fjor.

PST mener han har operert som agent for russisk etterretning, og knytter ham til GRU. Mikusjin nektet straffskyld, selv om han senere innrømmet at han brukte falsk identitet.

Han ble pågrepet i Tromsø i oktober 2022. Han jobbet da ved Norges arktiske universitet (UiT) under dekke av å være en brasiliansk forsker ved navn José Assis Giammaria.

Onsdag ettermiddag har PST gitt innsyn i deler av etterforskningen mot Mikusjin.

Der kommer det frem flere nye opplysninger.

«Det er latterlig»

Samme dag som Mikusjin ble pågrepet, gjennomførte en ansatt i utlendingsenheten i Troms politidistrikt en ID-samtale med ham.

Formålet var å få vite mer om Mikusjin, familien og oppveksten hans, og annet som kunne si noe om hvem han egentlig er.

Samtalen gjengis i et av politidokumentene.

«Justis- og beredskapsdepartementet mener du er russisk statsborger. Hva er din reaksjon til det?» spurte en politiansatt.

«Det er latterlig. 100% latterlig. Jeg har vært brasilianer hele livet», svarte Mikusjin, som da gikk under Giammaria-identiteten.

Dette er noen av tingene som ble beslaglagt hjemme hos Mikusjin etter pågripelsen:

Mikusjin ble så spurt når og hvor han er født, og svarte en dato og et sted i Brasil.

Han sa han aldri har hatt et annet statsborgerskap enn brasiliansk, at morsmålet er brasiliansk portugisisk og at han ellers snakker spansk og engelsk.

Fortalte om familie

Mikusjin ga også flere detaljer om sin påståtte familie i Brasil, om skolegang og studier i Malaysia og Canada.

Slik bakgrunnsinformasjon kalles innen etterretning- og undercovervirksomhet for en «legende».

Mikusjin oppga navn på det som skulle være mor og far, når og hvor de ble født, og at de begge døde på 90-tallet.

Han fortalte også at han ble flyttet til en tante etter at moren døde, og at han i denne perioden ikke hadde mye kontakt med sin far.

Tanten døde i 2006, forklarte han.

DNA-testet

Politiet fikk også gjennomført en DNA-test av en mann de mente kunne være broren til Mikusjin.

Dette er en russisk mann som befinner seg i USA, ifølge NRKs opplysninger.

Oslo universitetssykehus har undersøkt DNA fra den mulige broren opp mot Mikusjin.

Ifølge en rapport «gir DNA-profilene meget sterk støtte for hypotesen om at siktede José Assis Giammaria [...] og personen som har avgitt prøven [...] er brødre».

Rapporten er datert i begynnelsen av januar 2024.

Mikusjin fastholdt i over et år at han het José Assis Giammaria og var fra Brasil. I november 2023 innrømmet han likevel at han var russiske Mikhail Mikusjin.

NRK har foreløpig ikke lyktes i å komme i kontakt med advokat Marijana Lozic, som var Mikusjins forsvarer i Norge.

Til Åsted Norge sier hun:

– Som kjent har ikke Mikusjin erkjent straffskyld etter siktelsen. Det følger av sakens natur at jeg først ble kjent med at han skulle utveksles på et meget sent stadium. Jeg er selvsagt forhindret fra å si noe om min eventuelle kontakt med han. Imidlertid mener jeg det hadde vært meget interessant å få prøvet saken for norsk rett.

Mikusjin nektet straffskyld, selv om han innrømmet at han brukte falsk identitet.

Utlevert i fangeutveksling

1. august i fjor ble Mikusjin utlevert i en historisk fangeutveksling mellom Russland og Vesten.

USA ba Norge om hjelp til å få hjem fanger som var viktige for dem fra Russland.

Med det ble det ikke mulig å føre saken for retten i Norge. Mikusjin ble aldri tiltalt, og saken ble henlagt.

PST har tidligere sagt at Mikusjin fikk konsulær bistand fra den russiske ambassaden. Dette benektet den russiske ambassaden i Norge.

Pass og identiteter

PST er ofte tilbakeholdne med å fortelle om hvordan de etterforsker – altså hvilke metoder de bruker.

Derfor vil ikke PST gi fullt innsyn i dokumentene i saken mot Mikusjin.

De har likevel satt sammen en oversikt de mener viser hvordan de knytter Mikusjin til den russiske etterretnings­organisasjonen GRU:

I et avhør har et vitne sagt at Mikusjin forklarte foreldrene sine at jobben hans «ville kreve lange forretningsreiser til utlandet».

De ble bedt om å ikke kontakte ham direkte, og fikk oppgitt en mann de kunne nå ham gjennom.

Denne mannen knytter PST til det russiske militæret.

De knytter ham også til en bil som har vært registrert på en annen navngitt mann, som PST igjen knytter til GRU.

PST knytter også Mikusjin til pass, adresser, identiteter og et selskap. Alt dette knytter de til GRU.

Omgjorde innsynsnekt

Det delvise innsynet NRK og flere medier nå har fått, viser også at Mikusjin søkte om å få forske ved flere norske institusjoner.

NRK søkte innsyn i etterforsknings­dokumentene da saken ble henlagt i fjor høst. PST nektet først innsyn.

Det er Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) som nå delvis har omgjort denne beslutningen.

I et dokument understreker statsadvokat Frederik Ranke betydningen av å dele detaljer med offentligheten i en spionasjesak som er spesiell og unik.

– Åpenhet virker forebyggende og viser utenlandsk etterretning at norske myndigheter følger med på og reagerer mot uønsket etterretningsaktivitet i Norge. Dette kan ha både en opplærende effekt i befolkningen og virke allmennpreventivt, skriver Ranke.

– Det er viktig for offentligheten å få innsikt i hvordan russiske etterretningstjenester opererer i Norge, fortsetter han.

Seniorrådgiver Eirik Veum i PST sier de nå etterfølger beslutningen til NAST om å dele noe av etterforskningen.

– Enkelte opplysninger i materialet er sladdet av hensyn til personvernet og PSTs metodebruk. PST ønsker ikke å gi noen videre kommentarer vedrørende materialets innhold eller beslutningen om omgjørelse av vedtaket, sier Veum.